La (furu) moene leve

Skogbilvei.

Skogbilvei. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lørdag var jeg på Kløftefoss for å ta poster i Modum Orienteringslags flotte turorientering. Turorientering har fått et gledelig oppsving i år, i og med den spesielle situasjonen. Og folk kommer seg ut i skog og mark.

Kløftefoss har et av de meste interessante «furumo – og dødislandskapene» i distriktet. Ja, i søndre del av Østlandet. Disse forteller sin historie om siste istid for vel 10.000 år siden. Disse områdene er imidlertid sterkt truet av nedbygging og ødeleggelse, det virker å være «fritt fram.»

At jeg havner i hogst og det som moderne skogsdrift fører med seg, tåler jeg og lever jeg med. At skogsentreprenørene driver en eller annen slags uoffisiell konkurranse seg imellom om hvem som kan ødelegge mest får være deres og de ansvarliges, hvem nå det er, sin sak. Men det forundrer meg at gamle hevdvunne veier, større og mindre stier brukt av folk og fe i hundrevis av ås, invaderes av tonnevis av stål. Tidligere i vår opplevde vi å balansere i dype hjulspor i den gamle stien fra Ny Fossum til Skibrekkåsen, også det i turorienteringen. Det slo meg, det måtte da gått an å finne en annen trase?

Hjulsporene på Kløftefoss slettes sikkert – og forhåpentlig – raskt. For noen år siden arrangerte vi KM i orientering i Kvislemarka i Sigdal. At det samtidig ble kjørt inn en skogsmaskin for tynningshogst var litt uflaks. Men da jeg kom tilbake for å legge inn slepene neste vår med henblikk på turorienteringen, var alle spor slettet. Vedkommende firma har med seg «graver» og ordner opp umiddelbart. Applaus!

I disse dager pågår en debatt, også i Bygdepostens spalter om et planlagt område for såkalt «enduro», definert av Wikipedia som kjøring i terrenget med motorkjøretøy – på Vestre Spone. Naboer og grunneiere protesterer – og jeg skjønner nå, med god grunn.

Kjøp Modum O-lags tur-o konvolutt, finn fram kartet for Kløftefoss. Ta sikte på post 49, en kolle som ligger så å si midt i grensa mellom Modum og Krødsherad. Her har «de» holdt på, den friske motorsportungdommen og deres ledere, som jo må få utfolde seg. De kan selvsagt ikke holde seg i grustaket hvor de forhåpentlig har tillatelse til å holde på. Lydpotte – lyddempere er slik jeg har oppfattet det, en uting i denne aktiviteten. Det er visst en del av moroa at det bråker.

I motsetning til hjulsporet etter vinterens skogsdrift som kan repareres, kan ikke ødeleggelsene etter motorsportfolket på Kløftefossmoene repareres. Gamle idylliske stier som snirklet seg over de karakteristiske haugene som slike områder byr på, er forvandlet til grøfter og trerøtter som er flerret i filler. Det er kjørt de underligste og mest umulige steder.

Det må være lov å spørre: Hva er det med motorsportfolket? I motorsportens bastion, Sigdal, står det hensatte rallybiler på hver en furumo. Ja, i stabler.

Hvor er fylkesmannens miljøvernavdeling, hvor er de lokale miljøvernmyndighetene?

Det er på tide at vi slår ring om «furumoene», vi har ikke flere å miste. Jeg har kartlagt en rekke områder for orientering de siste 50 årene. Systematisk er disse vitnene om siste istid ødelagt og forsøplet. Heldigvis ble Glesnemoen i Krødsherad reddet – i hvert fall inntil videre. Det var fordi bygdas viktigste arbeidsgiver og rikeste mann satte ned foten. Disse enorme israndsavsetningene danner grunnlaget for grunnvannskilder av uerstattelig verdi, lærte enkelte heldige av oss av professor Skjeset på Norges landbrukshøgskole i sin tid. Her skulle man filtrere møkka fra Norefjell. Vettet har dårlige kår i vår tid.

Lyrikeren Rolf Jacobsen (1907 – 1994) skriver:

Landskap med gravemaskiner

De spiser av skogene mine

Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine

Gud hjelpe mig for en skapning på dem. Hoder

uten øyne og øynene i baken.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken