Bygdeposten og merkevarebygging

 (Illustrasjonsfoto: Stig Odenrud)

(Illustrasjonsfoto: Stig Odenrud)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Omdømmebygging: Bygdeposten har utfordret kommunens lederskap på å gjøre Modum mer attraktiv og kjent på norgeskartet. Redaktøren påpeker at dette krever spisskompetanse på kommunikasjon og knallhard jobbing hver dag. Dette vitner om profesjonell bevissthet og erfaring. Imidlertid synes ikke samme holdning å være til stede når det gjelder avisens eget bidrag til Modum som god merkevare.

Virkemidler: Bygdeposten har bred og variert dekning på mange områder. Men på visse felter har avisen endret profil fra seriøs til sensasjonsvekkende. Jeg ser mye positivt i avisen, men vil her fokusere på akkurat denne biten. Avisen har proklamert at den vil ha en spenstig og frisk journalistikk som er egnet til å skape debatt. Måten å gjøre det på, er å sette enkelte personer i framskutte posisjoner i et ufordelaktig lys. Avisen mener at framheving av underlige handlinger og konflikter er et nødvendig virkemiddel for å fange lesernes oppmerksomhet. Baksiden er negative assosiasjoner til hele Modum.

Karakteristikker: I juni 2017 slo Bygdeposten opp at ordføreren i Modum: «Plages ikke av jumboplass» på Kommunebarometeret 2017. Altså en likegyldig ordfører. I juli 2017 presenterte avisen en ordfører i Sigdal som: «Forlanger hoderulling i Midtkraft». Ergo en nådeløs ordfører.

I samme sak om Midtkraft sa høyremannen i styret om styrelederen fra arbeiderpartiet: «Jeg trakk meg på grunn av ham». Følgelig en uforsonlig person- og partipolitisk strid. Bygdeposten fulgte opp med å kalle styrelederens adferd: «Et ekko fra gamle Kreml». Dermed identifisering av en diktator. Og en direktør i Midtkraft: «Sa opp selv-får millionfallskjerm». Således en pengegrisk administrator.

Bidrag fra Høyre: I forbindelse med resultatene på Kommunebarometeret 2017 krever Jon Hovland at: «Ordfører og rådmann bør legge seg langflate». Rådmannens forsøk på å finne noe positivt i Modum er som: «å finne nåla i høystakken». Og hva vil det hjelpe at nye Modumheimen kommer til slå positivt ut på neste års barometer, når: «det finnes ikke fysioterapi der». Heller ikke er den høye skåren på effektiv saksbehandling i kommunen noe å nevne. For Hovland har funnet et eksempel på det motsatte. Slikt skryt, sier han om saksbehandlingen: «håper jeg vi aldri får høre mer». Høyremannens bidrag forsterker oppfatningene av at det må være noe galt fatt med ei bygd som fostrer udugelige sjefer.

Merkevarer: Bygdeposten forbigår i stillhet godt arbeid innen styre og stell. I stedet jakter avisen på enkeltstående uttalelser og blåser dem opp til for eksempel: «Rabaldermøte». Hele kommunestyret blir framstilt som besynderlig.

Hardest går det ut over Arbeiderpartiet i Modum som gjentagende ganger benevnes som: «Det statsbærende partiet», «I takt under partipisken», «Maktarrogant» og «Kreml». Avisen har til gode å sette lignende merkelapper på den borgerlige siden. Muligens er det overflødig, da innleggene fra den kanten i seg selv er kuriøse nok. Slik som for eksempel Hovlands angrep på rådmannen. Hun er: «ubetenksom», «tramper utpå» og «mislykkes hun også». Enkelte mennesker har et nedlatende syn på andre. Og Bygdeposten bidrar med offentlig bekreftelse.

Spørsmål: Jeg ønsker å etterspørre avisens bevissthet rundt egen profil i rollen som toneangivende merkevarebygger. Bygdeposten bærer ikke navnet Bygdeposten for ingen ting.

HER ER BYGDEPOSTENS SVAR TIL VERSLAND: Bygdeposten og kommunen

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken