Kan Sigdal forenes om en god utvikling?

Utvikling: Jan Tank-Nielsen  undrer seg på om Sigdals grunneiere og utviklere kan forenes om en god utvikling av dalen.  Han har tanker om at økt aktivitet kan gi gode inntekter, blant annet om kommunen hadde en svømmehall.Illustrasjonsfoto
Gamle nok til å bestemme selv

Utvikling: Jan Tank-Nielsen undrer seg på om Sigdals grunneiere og utviklere kan forenes om en god utvikling av dalen. Han har tanker om at økt aktivitet kan gi gode inntekter, blant annet om kommunen hadde en svømmehall.Illustrasjonsfoto Gamle nok til å bestemme selv

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkBærekraftig økonomi fra turismen er kommunens største og viktigste bidrag for å dekke framtidens velferdsoppgaver.

Kommunen kan ikke basere sin økonomi på en begrenset tradisjonell industriproduksjon og økende eiendomsskatt. Økte kommunale inntekter må komme fra nye aktiviteter og vekst framfor å presse dalens etablerte ytterligere.

Utskriving av eiendomsskatt i 2017 utgjør ca. 16,3 millioner, og det er viktig at denne – eller andre kommunale avgifter – ikke gjøres til hovedinntektskilden for kommunens økonomi.

Selv om Sigdal har god sysselsetting nå, må framtidens utfordringer forebygges og håndteres med langsiktige planer.

Sigdal har unike fordeler ved nærheten til Osloregionen med mange mennesker og deres ønske om kort transportvei til dalens fantastiske rekreasjonsområder. Dagens 5.000 hytter gir 20.000 til 30.000 brukere mot dalens 3.500 innbyggere. Osloregionen er allerede sterkt representert.

En økt aktivitet gir flere turister og tilhørende inntekter. De som er motstandere av utvikling dreper økonomisk vekst og legger forholdene til rette for økt eiendomsskatt for å få balanse i kommuneøkonomien. Kommende kommunedelplan for Krødsherad og Sigdal har derfor stor betydning for framtiden.

Krumtappen i planene er fjellet og hyttebygging hvor det bør være en selvfølge at fjellet skal forbli uberørt i størst mulig grad. Hyttebygging og andre aktiviteter bør skje fra fjellet og nedover.

Det bygges fortsatt hytter på fjellet etter gamle reguleringsplaner som dagens politikere fortsatt godkjenner. En mulig dobbeltmoral siden de samme politikere har store reservasjoner med å tillate dette i framtidens reguleringsplaner. Alle godkjente reguleringer bør egentlig fryses inntil nye planer er godkjent.

Kommunestyret godkjente i forrige måned bygging av hytter på fjellet i Eggedal der dalskråningens stigning slutter og fjellet starter med en svak stigning i form av myr og vann. Det kommer ødeleggende veier over elver og i våtmarksområder. Storfuglspill forstyrres og gamle turstier ødelegges. Krav om bruk av stedlige masser forsømmes. Alt i et flott naturområde som ikke kan beskrives, men bør oppleves. Nå raseres deler av dette med hyttebygging som kunne vært like attraktiv i mindre utsatte områder.

Bærekraftige nye turisttilbud må komme. Her må grunneiere akseptere endringer og legge bredsiden til. Romslighet og mangfold bør være i fokus. En digresjon er det at politikerne freder tett skau i lavlandet som allikevel blåser ned og dør, framfor sårbare fjellområder som består i tusener av år.

Eiere og brukere av dalen forandrer seg sammen med endret bruk fra kommende generasjoner. Følgende er ment som spirer for mulige aktiviteter som kan øke tilhørighet til dalen og kanskje gode inntekter:

  • Bekvemme ski og sykkelstier på jevnt underlag
  • Bakkesykkelstier med forskjellig helling
  • Svømmehall
  • Fisketilbud, fiskevann må kultiveres
  • Slalåm / utforbakke på vestsiden av dalen
  • Akebakker
  • Transporttrekk / skitrekk fra dalen til fjells
  • Utvikle «Bed and breakfest»
  • Pensjonat / hotelldrift
  • Ny bruk av nedlagte gårdsbruk og bygninger
  • Politikerne må oppheve bo og driveplikt
  • Stimuleringstiltak, politikerne kan la unge kjøpe tomme gårdsbruk / bygninger med etablere tilskudd / låneordninger.
  • Tilbakeføre dalsidene til uten trær. Snauhogst av gran og furu
  • Tilrettelegge for kunstnere og utstillinger
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags