– Vi lever drømmen vår

Først solgte de butikken. Og huset. Så oppfylte de drømmen om en klassisk yacht, som de nå kaller sitt hjem.
Publisert
DEL

(Laagendalsposten) – I seks år har jeg vært på leting etter den rette båten, men drømmen om en båt har jeg hatt siden jeg var barn, sier Åge Bergerud.

Sofakroken i yachten «Raymond du Puy» er lun og varm. Varmeviftene durer i bakgrunnen, og en svak duving minner oss på at vi er i en båt. Danskebåten har nettopp lagt til kai i Kristiansand. Fra sentrum høres kveldens første dunking fra nattklubben Dis.

– Vi har snakket om å gjøre dette lenge, men det var først de siste årene vi gjorde alvor i det, fortsetter Åge, og retter seg i ryggen og strekker ut beinet.

– Håpet er at vårt valg, kan være med på at andre våger å ta et valg om å hoppe i det. Å leve ut drømmer.

Karin Furuborg og Åge Bergerud trives i hverandres selskap, og har nå tatt steget de har drømt om i mange år.

Karin Furuborg og Åge Bergerud trives i hverandres selskap, og har nå tatt steget de har drømt om i mange år. Foto:

Flytende jobb

Vi sitter i det som skal bli hjem, kontor og arbeidsplass for ekteparet Karin Furuborg og Åge Bergerud. Ikke bare skal de bo på yachten, men utleie er en businessidé de vil satse på. Beds on Board er en variant av den mer kjente utleiemåten Airbnb, mens de også tror styremøter og charterturer vil gi dem en inntekt.

– Med landstrøm og nettilgang i båten, så er vi klare til å sette i gang, sier Karin, som viser oss rundt i sitt nye hjem.

Her der det sengeplass til i alt åtte gjester – med sengetøy brodert med skipsnavnet «Raymond du Puy». Til og med spisebrikkene har initialene «RdP».

Håpet er at vårt valg, kan være med på at andre våger å ta et valg om å hoppe i det. Å leve ut drømmer.

– Den forrige eieren hadde nok en langt mer eksklusiv stil enn vår, og noe av det som var spesialbestilt til båten fikk vi beholde. Han hadde bare krystall, mens vi har kjøpt glass på Ikea, humrer Åge.

Og tidligere hadde en kaptein, en matros og en kokk sin faste arbeidsplass om bord. Kun Karin og Åge er det faste mannskapet nå.

– Det er vårt eget selskap som eier båten, så vi blir på en måte våre egne ansatte. Kjøkkenet er litt lite til å lage mye mat, så vi kommer nok til å bestille mat hos noen andre enn oss, fortsetter Karin, som nå leser til bachelor i regnskap og revisjon hos BI.

Karin Furuborg i det lille kjøkkenet, der hvert lille krok er utnyttet.

Karin Furuborg i det lille kjøkkenet, der hvert lille krok er utnyttet. Foto:

En drøm som smittet

Karin og Åge har vært kjente ansikter på Kongsberg i en årrekke, både i handelsstanden og politikken. Men så begynte noe å skje. På nyåret 2017 kom beskjeden om at de valgte å selge «babyen sin», Kongsberg synssenter. En optikerkjede tok over.

– Ting skjedde egentlig i riktig rekkefølge for oss. Begge syntes det var på tide å tenke på veien framover, og så kom tilbudet fra Synsam, sier Karin.

Seks måneder senere solgte de huset på Gamlegrendåsen. De hadde gjennomført løsrivelsen fra livet på Kongsberg, og skulle gjennomføre drømmen. Om bord på en båt ...

– Jeg kan være så ærlig å si at det først og fremst var Åges drøm om å bo i en båt. Men etter hvert som tiden har gått, så har drømmen smittet over på meg. Det har gått seks år siden vi startet letingen etter en båt, og drømmen har bare forsterket seg, sier Karin og smiler.

Karin Furuborg og Åge Bergerud har solgt alt på Kongsberg og kjøpt seg yacht.

Karin Furuborg og Åge Bergerud har solgt alt på Kongsberg og kjøpt seg yacht. Foto:

Bestemte seg kjapt

Letingen etter en yacht er en verden som er fremmed for mange. Meklere kjemper om kundene, og selgerne kan være mangemillionærer – om ikke milliardærer.

– Jeg opparbeidet meg et nettverk av meklere som var obs på at vi var på leting etter en yacht. Vi så på noen, men det ble aldri helt rett. Helt til vi fikk en telefon fra en mekler i Monaco i 2017, som fortalte om «Raymond du Puy», forteller Åge.

Og Raymond viste seg å være en klassisk yacht, bygget av det tradisjonsrike selskapet Benetti i 2001. 79 fot med fire lugarer og bad, stue, spisestue, kjøkken, styrehus, flybridge – og en mannskapslugar. En type yacht det finnes ni av i verden. Både Åge og Karin likte det de så på bildene.

Han måtte selge kjapt, og da var det også viktig å handle raskt

– Båten skulle selges raskt av en brite, som eier Europas største produsent av persille i Europa. Han måtte selge kjapt, og da var det også viktig å handle raskt, sier Åge.

Det var bare Åge som hadde anledning. Vel om bord, måtte han ringe hjem og beskrive skipet han da sto i. Klassiske linjer. Avrundet akter. Totalrenovert i 2015.

– Jeg måtte bare stole på Åge da han sa at dette var båten. Bildene var fine. «Go for it», var min beskjed, smiler Karin.

Hjemme var butikk og hus solgt, så de hadde midlene som måtte til. I løpet av tre dager var kontrakten undertegnet.

Her ligger "Raymond du Puy" på Sardinia, men med helt ny hjemmehavn: Kristiansand.

Her ligger "Raymond du Puy" på Sardinia, men med helt ny hjemmehavn: Kristiansand. Foto:

Ship ahoy

Våren i år ble spesiell for paret. Med fritidsbåtskipper-sertifikatet D5LA i lommen, reiste Åge i april til Sardinia for å overta drømmebåten. Han var lovet opplæring og instruksjon i hele mai og halve juni. Det gikk bare noen uker før selgeren trakk seg helt, og Åge måtte knytte til seg kunnskap fra andre.

– Læringskurven ble bratt. Veldig bratt. Så i halvannen måned gikk tiden med til å lære meg båten – rett og slett å bli kjent med den. Men både Karin og jeg er flinke til å finne løsninger, og ikke konsentrere oss om problemene, sier Åge.

Aldri har paret vært borte fra hverandre så lenge, som denne våren. Da Karin endelig fløy ned til Sardinia ble opplevelsen sterk, for da sto hjembyen Kristiansand under skipsnavnet «Raymond du Puy».

– Jeg hadde sett båten tidligere, men å se den med hjemmehavn i Norge og med norsk flagg ble en spesiell opplevelse. Og nå skulle vi reise med denne båten rundt i hele Europa, og hjem til Kristiansand, forteller Karin.

Mønstret på, mønstret av

13. juni stevnet «Raymond de Puy» ut fra sin tidligere hjemmehavn, og satte kursen mot nord. Å manøvrere en så stor båt som en Benetti, er ikke som å ta jolla ut på øya i skjærgården. Selv om det er god utsikt fra et opphøyd styrehus og flybridge, kreves det mannskap på turen for å ha kontroll på alle bauer og kanter. Men mannskap? Ikke noe problem, skulle det vise seg.

– Til tider var det mye folk om bord, med både små og store. Å være om bord på denne måten er som å være i en boble, der noen kanskje viser nye sider av hverandre. For selv om vi har flere kabiner, og båten er stor, så bor vi jo nært hverandre, sier Åge.

Se bilder fra seilasen!

Mens Karin og Åge var en del av det «faste inventaret», meldte venner og familie på turen, uansett om de var landkrabber eller sjøvante. Skipet var mer eller mindre fullt belagt på hele den tre måneder lange turen, og totalt mønstret rundt 30 mannskaper på og av i løpet av turen.

– Once in a lifetime

Trine Langaas fra Kongsberg var blant dem som ble virkelig sjøvant om bord. I fire uker var hun mannskap, fra Imperia i Nord-Italia, til Porto i Portugal.

– Det hele var en fantastisk opplevelse. Litt surrealistisk, og noe som er en «once in a lifetime»-opplevelse, sier Trine.

I løpet av tiden på skuta, ble hun en dreven matros og vant til å snakke med VHF-radioen.

– Tenk deg, Åge og Karin ønsket velkommen om bord til alle oss, som slett ikke hadde greie på noe om bord. Det var tøft gjort, sier Trine og ler.

Også Anne Berger fra Hvittingfoss ble med på turen, men fra Amsterdam og hjem til Norge. Hun beskriver sitt første møte med «Raymond du Puy» som mektig, og tiden om bord som en opplevelse.

– Vi sto på havna i IJmuiden og da de kom inn fikk jeg en skikkelig wow-følelse. Jeg hadde jo sett båten på bilder, men skjønte da hvor stor den var, sier Anne, som vrikket foten og fikk brennmerker i hendene i sin debut som matros.

– Men det er slikt som skjer, og man lærer fort. Å gå ned en trapp under nattseiling, mens det var mye vær, var nok til å vrikke foten. Å ta imot trosser uten hansker, var også en læring, ler Anne, som er vant til å fylle diesel og vann i en stor bobil.

Men den jobben var unnagjort på ti minutter. Å fylle vann på vanntanken til «Raymond de Puy» tar to-tre timer.

Vemod

Den siste uken i august nærmet turen seg slutten. Anne Berger kom opp i styrehuset, og lurte på hvor langt det var igjen til Kristiansand.

– 55 nautiske mil, svarte kaptein Åge, litt matt.

De to fikk helt forskjellige opplevelser av akkurat den stunden. Men Anne tenkte at «Oi, da er vi hjemme snart», så gikk det opp for Åge at reisen faktisk nærmet seg slutten.

Godt ved kai i Kristiansand innrømmer Åge det faktisk var en vemodig følelse å nærme seg Norge med yachten sin.

– Jeg ville liksom ikke at det skulle ta slutt, for dette var det vi hadde forberedt oss på så lenge, sier Åge.

Karin nikker.

– Vi måtte ta en lang frokost før vi kom til havna. Men vi fikk en hyggelig velkomst – møtt av venner med norske flagg. Drømmen vår er jo ikke over på noen måte. Det er bare hverdagen som starter, sier hun.

De kan se tilbake på en forholdsvis problemfri seilasen fra Sardinia. Noen problemer fikk de, som da sikkerhetsboltene til den ene drivakselen røk og rev med seg hydraulikkslangen til styring og baugpropell i Biscayabukta. Og de hadde noen værfaste dager før kryssing av Nordsjøen. Men dette var hindre som Karin og Åge måtte løse. Ingen av opplevelsene satte noen støkk i dem.

Heller ikke den kraftige stormen som kom til Kristiansand i september, ga Åge skrekken. De har fast kaiplass langs Elvegaten som er del av Kvadraturen, langs elva Otra. Åge var alene om bord, og stormen kom med full styrke rett inn elva. En stross røk, og han måtte tilkalle hjelp.

– Men det ordnet seg. Vi fikk nødhavn i ly for været, og «Raymond du Puy» er en god sjøbåt. Det har vi erfart i sommer, sier Åge.

Karin Furuborg og Åge Bergerud skal drive med utleie og møtevirksomhet på båten.

Karin Furuborg og Åge Bergerud skal drive med utleie og møtevirksomhet på båten. Foto:

Hverdagen

Dønningene fra danskebåten har for lengst ebbet ut, og kun dunkene fra nattklubben høres i det fjerne. Men når du leser dette, så er Karin og Åge tilbake på sin faste kai langs Otras bredde. På andre siden av elva kan de vinke til Karins far. Hennes mor bor et par steinkast unna bryggekanten.

– For meg så er det godt å komme hjem. Kaiplassen vår ligger midt i et boligområde, og er veldig godt egnet til nettopp å bo i båt. Samtidig har jo Åge reist fra sine foreldre i Flesberg. Men vi er trygge på at dette er det riktige for oss nå. Vi har tross alt begge hatt en drøm om dette, sier Karin.

Og den drømmen – den klassiske yachten «Raymond du Puy» – er blitt et fast innslag i Kristiansands bybilde. Og vil bli det i mange år framover.

Hjemmehavn.

Hjemmehavn. Foto:

Artikkeltags