Gå til sidens hovedinnhold

Om å snakke opp og snakke ned

Artikkelen er over 4 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

For meg som hører mye på NRK P2 året rundt, er det bare fint at ferieavviklinga tvinger fram en unntakstilstand. Tilstanden kalles Sommer i P2 og er en serie timelange programmer som bringer oss lyttere i kontakt med spennende mennesker og med musikken de liker. Søndag 16. juli var det Maria Almli fra Steigen som i et slikt program fortalte om sine erfaringer.

Maria er sosiolog og har blant annet undersøkt hvorfor to fiskevær på Nordlandskysten har fått så ulik utvikling. De ligger ganske nær hverandre og har på mange måter like vilkår, bortsett fra at det største har rikere lokale naturressurser enn det minste. Det største har ikke lenger noen fastboende og er degradert til ferieparadis. Det minste som en kunne tro at var mer trua av fraflytting, har stabilt folketall og greier seg fint. Marias analyse tyder på at den viktigste faktoren bak utviklingsforskjellene, er det som folk på disse to stedene har sagt om hjemstedene sine, til hverandre og til barna sine. Rakk ned på hjembygda, snakk om den som ubeboelig i det lange løp, så skal du se du får rett en dag.

Med denne kunnskapen som fersk bakgrunn leser jeg meningssidene 6 og 7 i Bygdeposten lørdag 15. juli. Der klemmes stortingsrepresentant Wold både i tekst og bilde av dattera som mener at pappas kritikere legger ham for hat. Jeg synes at kritikken av Wold i BP ikke har vært hatefull eller spesielt usaklig, og tenker at han som makthaver må tåle kritisk gransking selv om han er en kjærlig og støttende pappa. Likevel er det er flott at hun slipper til i BP med nettopp det budskapet.

Flottere mener jeg det er at redaktør Bråthen på samme oppslag utfordres av Sivert Versland. Versland har kritiske merknader til noe i avisa, og at redaktøren svarer veldig forutsigbart, samtidig og på samme side. Kort sammendrag: Versland mener at mye klaging som får spalteplass i BP, bidrar til dårlig omdømme for bygda. Bråthen mener at klaginga er viktige ytringer – og dessuten mener han at Bygdeposten er ei god avis som forteller om mye positivt.

Selvskryt skal man lytte til – det kommer fra hjertet. Langt på vei er jeg dessuten enig med Bråthen: Han får beundringsverdig mye ut av knappe ressurser og leder ei avis som jeg alltid leser først når det er to eller flere å velge mellom. Men avisa ble ikke dårligere om han var åpen for at også han er en makthaver som bør granskes kritisk.

DEBATTEN:

Det er bare to ting som påvirker Modums omdømme:  

Sivert Versland og omdømmebygging  

Kommentarer til denne saken