Gå til sidens hovedinnhold

Politireformen gir et bedre politi

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Bygdeposten på lørdag 14. oktober avkrevde Ole Haraldseth noen svar fra meg om politireformen. Det uttrykkes bekymring for nedleggelser av lensmannskontorer, og om kvaliteten på de gjenværende kontorene blir bedre.

Det korte svaret er at norsk politi blir bedre av reformen – både nasjonalt og lokalt. Det lange svaret krever at vi starter fra begynnelsen. Hvorfor bestemte flertallet på Stortinget i 2015 at vi skulle ha en reform av norsk politi? En viktig grunn til dette var hendelsene 22. juli 2011. Norsk politi har blitt gjennomanalysert etter tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet.

Politianalysen sa at vi ikke hadde et effektivt politi, og at ressursene ikke ble brukt på riktig måte. En viktig årsak til dette er mange lensmannskontorer hadde åpningstider helt nede i 4 timer per uke, og 1–2 ansatte. Et politiskilt på veggen gir ikke et godt tilbud til publikum hvis det faktisk ikke er åpent og tilstrekkelig bemannet.

Hele premisset i forliket om politireformen er at vi skal få et likt politi over hele landet, og et bedre politi. Vi gjør ikke dette for å spare. Vi gjør ikke dette for å svekke politiet. Vi gjør dette fordi lensmannskontorstrukturen av i dag er gammeldags, og ikke tilpasset et nytt kriminalitetsbilde hvor vi trenger større fagmiljøer for å kunne etterforske f.eks. overgrep på nett og organisert narkotikakriminalitet.

Så er det selvsagt ikke sånn at reformen er skrevet i stein. Det vil selvsagt oppstå behov for justeringer underveis. Regjeringen gjør det den kan for at denne reformen ikke skal gå utover polititjenesten mens den implementeres. Jeg kan nevne at det bevilges penger særskilt til gjennomføring av reformen hvert eneste år. Det foreslås i år 400 mill. kroner i frie midler til politidistriktene, og på utstyrsfronten har politiet fått 100 mill. til kjøp av biler, jakker og annet utstyr i tillegg til at vi i forrige regjeringsperiode styrket politietaten med hele 1800 flere ansatte.

Som en kompensasjon for at lensmannskontoret legges ned flere steder, har hver eneste kommune fått en egen politikontakt som skal kjenne kommunen godt og jobbe med forebyggende arbeid. Vi har også satt nye krav til responstid for patruljebiler og på telefon, og ikke minst et krav om at 90 prosent av innbyggerne i dette langstrakte landet ikke skal ha lengre reisevei enn 45 minutter til nærmeste lensmannskontor. Dette har vært økonomisk mulig fordi vi innretter politiet på en smartere måte.

Hva bruker man så et lensmannskontor til? I all hovedsak til passfornyelse hvert tiende år, og for å få våpenkort. Anmeldelser kan i stor grad gjøres på nett, og denne muligheten skal bli større. Nå skal politiet ut i patrulje og sirkulere rundt i distriktet, framfor å sitte på et kontor med begrensete åpningstider. Vi frigjør ressurser på å gjøre dette. I Trøndelag fikk de mer politi ute i gatene da Malvik og Værnes lensmannskontor ble slått sammen. I Sørfold i Nordland kunne ordføreren rapportere i beste sendetid på NRK at de fikk bedre politi etter at kontoret ble lagt ned. Selvsagt må det fortsatt være mange lensmannskontorer i Norge, men det er altså ingen automatikk i at et kontor i nærheten gjør oss trygg. Bemanning og patruljering er viktigere.

Intensjonen er ikke å fjerne polititjenesten når lensmannskontorer legges ned. Tvert imot skal polititjenesten organiseres bedre, og vi skal få mer ut at de ressursene som brukes. Men jeg gjentar det samme jeg sa til Senterpartiene: resultatene kommer ikke over natten – vi må ha litt is i magen.

Kommentarer til denne saken