Stadig færre spleiser på «regningen». Derfor må rådmannen fram med sparekniven

Helse, omsorg og sosiale tjenester er tre av kommunens viktigste arbeidsoppgaver. Samtidig har utgiftene blitt så store i Modum, at driften er i ferd med å kvele hele virksomheten. Blant annet utbetales det i gjennomsnitt 68.405 kroner i sosialhjelp til moingene hver eneste dag! Derfor er rådmannens kuttforslag helt nødvendige.

DEL

MeningerEt kommunebudsjett er nok større og inneholder flere detaljer enn vårt eget husholdningsbudsjett, men utfordringene er de samme: du kan ikke over tid bruker mer penger enn du tjener. I år har utgiftene til pleie, omsorg og sosial økt dramatisk. Det skjer samtidig med at inntektene ikke vokser i samme takt og at antall yrkesaktive til å finansiere gildet går ned. Inntektene øker selvsagt litt neste år, men ikke så mye som lønns- og prisveksten. Overskuddet er i ferd med å krympe ned mot én prosent av omsetningen. Det er lite og det gjør at kommunen heller ikke vil ha midler å sette av til investeringer som må komme.

Derfor må det spares kraftig i helse- og sosialsektoren. Etter å ha jobbet som journalist og redaktør i over 30 år har jeg til dags dato aldri hørt en rådmann i noen kommune sagt at de har romslige rammer å drive for. Nå derimot, har Modum kommet dit at det ikke lenger holder å kutte litt her og litt der for å få kabalen til å gå opp. Ved utgangen av august var overforbruket på 6,6 millioner kroner. og det kan komme opp i 12 millioner kroner inne året er omme. Halvparten av dette stammer fra sykefravær og vikarbruk. Sosialhjelp kommer som nummer to. Men det er også en solid økning i behovet for hjemmetjenester.

Lav inntekt

Det er selvsagt brutalt å fortelle hvorfor det er sånn, men faktum er at moingene betaler mindre skatt enn gjennomsnittet av norske lønnsmottakere. I tillegg er det et urovekkende høyt antall moinger – i det som forventes å være yrkesaktiv alder – som enten helt eller delvis lever av sosialstønad.
I tillegg er det sånn at det blir stadig færre yrkesaktive til å finansiere økte behov for pleie- og omsorgstjenester. Og når færre skal betale for et gilde som stadig blir større og dyrere så har man bare to valg: enten å øke inntektene eller å redusere utgiftene.

Hadde det ikke kommet så sterke signaler fra politisk hold om at Modum kommune ikke skal innføre eiendomsskatt, hadde nok rådmann Aud Norunn Strand pekt på den muligheten nå. Hadde Modum hatt inntekter fra eiendomsskatt ville ikke sparepakken kommet. Men der er det stor tverrpolitisk enighet: det skal ikke innføres slik skatt. Men det er nok bare et spørsmål om tid. Trolig er det ingen vei utenom.

Utfordringer

Modum har et godt tjenestetilbud og vil også ha det selv om rådmannens forslag til kutt blir gjennomført. Hvorfor det er nødvendig å kutte, dokumenteres i rådmannens underlag til budsjettet og i den siste økonomirapporten. Her kommer noen eksempler som underbygger det rådmannen skriver og som kanskje viser hvilke utfordringer kommunen sliter med under overflaten:

Flere enn hvert åttende barn i Modum (330 barn som utgjør 13,5 prosent mot 10,7 prosent på landsbasis) vokser opp i hjem der inntektene er vedvarende lave. 281 barn lever i hjem der ingen av foreldrene er i arbeid. Det har riktig nok gått riktig vei de siste årene, men tallene er fortsatt altfor høye.

Også andelen arbeidsledige under 24 år er høyere i Modum enn landsgjennomsnittet. I Modum er ungdomsledigheten på 2,9 prosent, mot 2,4 prosent hvis vi ser hele landet under ett.

Sosialhjelpsutbetalingene økte med 2,1 millioner kroner i forhold til budsjettet de åtte første månedene og ved utgangen av august hadde den kommet opp i nær 12 millioner kroner eller 68.405 kroner pr. arbeidsdag. Det blir rundt regnet 9.000 kroner i timen hvis vi tar utgangspunkt i at en arbeidsdag er på 7,5 timer. NAV er riktig nok delvis statlig, men sosialhjelpen er det kommunen som betaler.

Dette forklarer rådmannen på følgende måte: «Som tidligere er nye søkere på økonomisk sosialhjelp både nyinnflyttere, de som har mistet dagpenger og fortsatt ikke har jobb, de som ikke (lenger) har rett på arbeidsavklaringspenger, samt en del flyktninger som står uten jobb/skole etter endt introduksjonsordning. Nyinnflyttere forklarer ofte lave boligpriser, samt familiær tilknytning som en grunn til at de flytter til Modum.»

Nå får riktig nok kommunen igjen noe av dette ettersom mye går til å betale strømregninger og kommunale avgifter. Men det er også mye penger som går til økte husleier. For ordens skyld; i fjor viste regnskapet at det ble utbetalt 10.130.000 kroner i sosialhjelp.

Det er bra at vi har et økonomisk sikkerhetsnett. De som trenger økonomisk bistand skal få den hjelp de behøver, men det sier også noe om hvorfor rådmannen foreslår å kutte på andre områder. Kommunen plikter å gi sosialhjelp. Derfor må de kutte på de områdene der det ikke foreligger soleklare krav i loven. Samtidig må det være en svært viktig oppgave å få så mange som mulig ut i lønnet arbeid. Hvis utgiftene fortsetter å øke vil Modum kommune komme i en situasjon der velferdsstaten rett og slett blir for dyr å drifte.

Vanskelig å kutte

Nå er ikke bildet helsvart. Det skal investeres mye også. Modum skal være med å spleise på ny avkjøring til Geithus sør. Det skal bygges ny bru i Geithus. Grunnbemanningen i undervisningsetaten og helse- og sosialetaten skal styrkes. Det skal investeres enda mer i folkehelsearbeid. Det skal satses på digitalisering. Det er flere store prosjekter på gang innen skole.

Dette er viktige ting. Det er viktig at skoler og barnehager er gode. Å gi barna et solid fundament i et samfunn som krever stadig mer utdanning er avgjørende. Det er viktig å legge til rette for nye arbeidsplasser slik at skatteinntektene øker. Det er viktig å jobbe med barnefattigdom.

Det handler rett og slett om både å bremse og gi gass samtidig. Modum har mange muligheter, men en stadig høyere andel eldre som naturlig nok trenger pleie og omsorg og en for høy andel mennesker som lever på sosialstøtte gjør at utgiftene nærmer seg et punkt der kassa er tom. Derfor må jobb nummer en være å løfte så mange som mulig i arbeidsfør alder ut i lønnet arbeid.



Artikkeltags