Til forsvar for pappa'n min

Morten og Anette Wold.

Morten og Anette Wold. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er mitt første leserinnlegg i en avis.

Jeg skriver det fordi jeg er sint og lei meg over hvordan et par herremenn får seg til å omtale pappa’n min i media. Morten Wold, Fremskrittspartiets toppolitiker i Buskerud, er pappa’n min. Jeg er stolt av ham, for alt han har oppnådd.

Jeg kjenner ikke Helge Solbakken og Gunnar Olsen. Men at de to – til de grader – kan legge min pappa for hat på en slik måte de gjør gjennom sine stadige avisinnlegg, og for Solbakkens del også i sosiale medier, skremmer meg. Jeg trodde at mennesker godt oppe i årene normalt ville bruke tiden sin på å nyte livet – og se bak partilinjer og bagateller. Disse to mennene er imidlertid mest opptatt av at pappa’n min ofte er avbildet i avisen. Det virker som det ødelegger kaffekosen deres med morgenavisen.

Pappa’n min er valgt til plass på Stortinget fordi velgerne vil ha ham der. Folk vil stemme på ham uavhengig av Solbakken og Olsens meningsløse personangrep.

Det kan være tøft å ha pappa’n sin i rikspolitikken. Jeg er stolt av ham. Han har tatt vare på meg fra jeg ble født, og han er min sterkeste støttespiller. Politikere er også mennesker av kjøtt og blod, og jeg skulle ønske at enkelte som er uenig kunne holdt diskusjonene på et saklig nivå.

Jeg trenger ikke være enig med pappa’n min i alt – uansett om det gjelder livet generelt eller politikk spesielt. Men jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser voksne mennesker, som burde vite bedre, rakke ned på pappa’n min, en folkevalgt politiker som jobber døgnet rundt for noe han tror på.

Pappa’n min jobber i demokratiets tjeneste. Takken er misunnelse fra usaklige, eldre menn.

Jeg heier på pappa.

BAKGRUNN:

De som hater det meste 

Wold får alltid siste ord i BP 

Gunnar Olsens misunnelse 

Bygdeposten og leserinnlegg 

Vennskap og habilitet 

Artikkeltags