Lenge leve Furulund bofellesskap

HEIER PÅ FURULUND: Marit Engebretsen Velstad har i mange år arbeidet ved Furulund Bofellesskap. Hun skriver i dagens kronikk om hvorfor hun mener Furulund må få bestå.

HEIER PÅ FURULUND: Marit Engebretsen Velstad har i mange år arbeidet ved Furulund Bofellesskap. Hun skriver i dagens kronikk om hvorfor hun mener Furulund må få bestå. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

FURULUND BOFELLESSKAP

Jeg klarer ikke lenger å la være å skrive dette innlegget, og legge på bordet noen fakta angående saken om flytting av Furulund. Jeg har aldri tidligere ønsket å være politiker, men på møtet i hovedutvalget for helse og sosial, 14. november ønsket jeg virkelig at jeg var nettopp det!

Å sitte på «tilhørerbenken» med «munnkurv», og høre Bygdelistas Hanneke Molenaar, og delvis AP, komme med så mange påstander om mitt kjære arbeidssted som overhodet ikke stemmer, var meget vanskelig!

Da jeg på toppen av det hele leste Molenaars innlegg i Bygdeposten 21. november rant begeret mitt over! At det er mulig å skrive så mange faktafeil trodde jeg virkelig ikke gikk an! Dette vitner om stor uvitenhet, og jeg veit nesten ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg kan begynne med å rette opp størrelsen på rommene som Molenaar påstår er fire kvadratmeter større enn de leilighetene de har i dag. Da kan jeg fortelle dere at de nye rommene er ti kvadrat mindre! Merk dere også at jeg sier leilighet og ikke rom! I Furulund har beboerne faktisk hver sin leilighet med gang, stue, eget soverom og bad. Her har de møblert med sine kjente og kjære møbler. De har sitt eget kaffeservise som de har hatt i minst femti år, og som de med den største selvfølgelighet serverer sine gjester med på sitt eget salongbord, ved sin egen sofa. Nettopp dette er veldig viktig for dem som er så uheldige at de lider av demens. Det får dem til å føle seg hjemme, og falle til ro i sin nye hverdag. Dette gir stor trygghet og ro i sjelen!

Fortell meg hvordan dette skal være mulig å opprettholde inne på Modumheimen. Det nye felleskjøkkenet de da vil få, er på 13 kvadratmeter. Det kjøkkenet de har i dag er 37 kvadratmeter. Der har de også ett stort spisebord som de koser seg rundt ved måltidene. Praten går daglig om hvor heldige de er som har det så godt. Hvorfor ta fra dem dette? Jeg forstår at det handler om penger og kommunens økonomi, men hvorfor må det alltid gå utover de «svakeste»? De som i alle år på hver sin måte har jobbet for Modum kommune, vært med å bygge opp kommunen slik den er i dag. De som trofast har gått til valgurnene og gitt dere sine stemmer, med en følelse av høytid og overbevisning om en trygg og god framtid i Modum.

Kjære politikere, tenk dere om.

Husk også på at det kommer flere valg! Hva med regjeringens demensplan for 2020? Der står det helt klart at demensomsorgen skal bygges OPP og ikke NED. Dette nettopp fordi man ser at demens vil bli ett økende problem i årene som kommer. Det er stadig yngre som rammes av denne typen lidelse. Mener dere da virkelig at en på f.eks. 60 år skal måtte flytte fra sitt hjem og direkte inn på sykehjemmet? At man lider av demens betyr slett ikke at man er en sykehjemspasient. Det er nettopp derfor det er så viktig å beholde Furulund, slik at de kan få flere gode år i nettopp et slikt bofellesskap, før de må flytte inn på sykehjemmet. De har også muligheten til å spasere en tur ut når de selv måtte ønske det. Ofte går turen ned til Åmotsenteret eller de sitter og koser seg i solen på benkene ved kirkegården mens de ser på «livet» i gata.

Jeg ser Molenaar taler varmt om «armbåndene» inne på Modumheimen som kan programmeres til den enkelte pasient slik at utgangsdøren åpner seg. Det er vel og bra, men hun glemmer nok da at disse armbåndene ikke kan vise dem veien tilbake! Ei heller til heisen, og at de slett ikke virker på Åmotsenteret. Vi i personalet har dermed ikke den samme oversikten vi har i dag, over hvem som kommer, og hvem som går. Husk at vi her snakker om de som lider av demens!

For all del ikke misforstå meg. Det nye sykehjemmet i Modum er et flott sykehjem med alle mulige hjelpemidler og fasiliteter. Et meget dyktig personale som daglig gjør en fantastisk jobb. Pasientene har det veldig godt der og vi kan alle være meget stolte av det nye sykehjemmet. Det er bare det at i Furulund bor det ingen sykehjemspasienter! Det er jo sykehjemsplasser som skal fylles opp. Jeg registrerer også at dere bruker ADL Score som ett argument for at «våre» beboere skal flyttes. At beboerne i Furulund har like høy ADL score som pasientene inne på Modumheimen. Jeg tror nok ikke at alle, hverken politikere eller andre veit hva en ADL score er.

Kort fortalt uten fagspråk: ADL er en beskrivelse av hver enkelt sitt funksjonsnivå. Den blir gradert fra 1 til 5, hvorav 1 er «best» og 5 er fult behov for bistand. At beboerne i Furulund nok scorer høyt på denne, kommer jo nettopp av at de er demente. Det vil si at stort sett alle får en 5’er på disse punktene: Evne til selv å ta beslutninger i dagliglivet (F.eks. styre sin egen økonomi), hukommelse, ivareta egen helse, skaffe seg varer og tjenester, lage mat selv og alminnelig husarbeid. Det betyr ikke at de ikke kan gå, se, høre, føre en samtale, delta i sosiale settinger, styre sin egen adferd osv., som også er noen av de andre punktene i ADL utregningen. Derfor er de likevel ikke sykehjemspasienter, selv om de scorer høyt på ADL. Det finnes faktisk mange grader og typer av demens!

Jeg nevnte tidligere i innlegget mitt størrelsen på kjøkkenet. Det er på en måte hjertet i Furulund. Her er det full aktivitet fra morgen til kveld. Her driver tidligere driftige husmødre sitt virke. De deltar i stor grad i det daglige arbeide. Det skrelles poteter, grønnsaker mm, som skal brukes til tilberedningen av middagen. Merk dere her at vi lager alle måltider i kjøkkenet på Furulund. Her stryker de tøy, duker, kjøkkenhåndklær osv. ... Det kan til tider være kø rundt strykebrettet. De tørker og rydder oppvask, kommer med gode råd til oss som jobber der angående matlaging, og de hjelper oss gjerne med å røre i grytene. Dette er i aller høyeste grad viktig når det gjelder både følelsen av å være til nytte, og ikke minst bevare verdigheten. De mannlige beboerne sitter gjerne ved kjøkkenbordet og bivåner det hele. Tenk hva matlukten gjør med appetitten!

I fellesstua går strikkepinnene flittig, aviser blir lest og kommentert, vi koser oss med sang, høytlesning, TV-titting, kortspill m.m. Selvfølgelig serveres det hjembrakte kaker til kaffen!
Da kan dere sikkert se for dere aktiviteten rundt kjøkkenbordet med kjevler og krumkakejern nå når julebaksten er i gang på Furulund? Da er våre driftige husmødre i fult arbeid. Fortell meg hvordan vi skal klare å opprettholde dette på ett kjøkken på 13 kvadratmeter!

Vi planlegger i disse dager en hyggetur til Drammen for å se på juleutstillingene, spasere rundt på torget og selvfølgelig skal de få kose seg kafé. Vi tar buss. Ingen sykehjemspasienter er i stand til dette! Det gir meg en god og varm glede i hjertet når jeg hører beboerne snakke seg imellom om heldige de er som kan få bli gamle på denne måten, og ikke minst er de enige om at det er ingen sak å bli gammel så lenge de får være «klare i toppen»!

At de faktisk bor på et bofellesskap for demente er det ingen av dem som husker. Ja, det kan være litt komisk, men først og fremst forteller det meg at vi har lyktes med det vi gjør hver dag. Nemlig at de føler at de er selvhjulpne og ikke minst har verdigheten sin i behold. Tror dere virkelig at de vil ha den samme følelsen hvis de må flytte inn på sykehjemmet? Jeg har så utrolig mye av hjertet mitt liggende på Furulund! Vi har bygget det opp stein for stein, og da er det bare så utrolig trist hvis denne gruppen i Modum kommune skal miste dette flotte tilbudet! Jeg kunne fylt hele Bygdeposten med alt vi driver med både i og utenfor Furulund, men innser at jeg må slutte nå.

Jeg vil bare avslutningsvis nevne at jeg har mer enn 27 års erfaring fra helsevesenet. Jeg har jobbet flere steder, både i hjemmetjenesten og inne på sykehjem, og jeg kan med hånden på hjertet si at et bedre sted enn Furulund har jeg ikke sett!

HER ER FLERE SAKER OG DEBATTINNLEGG

Artikkeltags