Barn har alltid blitt fortalt at man skal respektere andres meninger og ikke snakke stygt om andre for hva de mener og sier. Vi har lært at hvis man ikke har noe fint å si om andre, bør man heller ikke si det. Nå er det på tide at dere voksne skjerper dere og følger deres egne råd!

Hvordan skal miljøet i bygda være i framtiden etter at skolen er bygd? Skal det fortsatt være Krøderen mot Noresund? Skal det fortsatt være mobbing på grunnlag av hvor man bor og personlige meninger?

Barn og unge er lett påvirkelige, og hvis dere voksne fortsetter med samme innstilling, vil overtakerne av bygda få de samme dårlige holdningene. Tidligere har vi blitt spurt om hva som skal til for at vi skal bli boende i bygda. Svaret er så enkelt som et godt bygdemiljø. Dagens realitet er at det er dere voksne som står for mobbing og dårlig stemning i bygda.

Selv om det er uenighet om hvor skolen skal ligge, har vi ett felles mål; det er å få den best mulige skolen for hele bygda. For å klare dette må alle akseptere at avgjørelsen er tatt, og at kun kommunestyret får gjort noe mer med saken. Det vi kryllinger derimot kan få gjort noe med, er hvordan vi prater om hverandre og velger å reagere på avgjørelser tatt av de folkevalgte. Uansett hvor skolen ville blitt liggende, ville en del av befolkningen blitt misfornøyde. Sånn er det bare, og det burde dere begynne å innse.

Forrige skoleår hadde vi på Krødsherad ungdomsskole en«urettferdighetsdag», der lærernes mål var at vi elever skulle skjønne hvor heldige vi er som får gå på skole. Nå synes vi at dere skal innse at skolesaken er en vinn-vinn-sak. Selv om skolen ikke havner på det stedet du mener er best, får vi uansett en skole som er til det beste for hele bygda.

Nå har vi kommet til et punkt der folk velger å uttale seg anonymt i avisa på grunn av splittelse i bygda. Denne kløfta er det dere anonyme som er med på å grave. Det er mye lettere å henge ut andre når man sitter trygt bak en skjerm. Hvis du ikke tørr å stå for egne meninger med rak rygg, bør du heller holde fingra av tastaturet.

Vi syntes det er tragisk og sjokkerende hvordan vår rektor blir hengt ut og angrepet på grunn av uttalelser og handlinger gjort før han ble erklært inhabil. Det eneste man får ut av å angripe enkeltpersoner er mobbing og tvil om integritet. Det er hverken han som styrer eller avgjør saken. Vi må ikke glemme at han er et menneske med familie og barn, så det påvirker flere enn bare han. Er det ikke lenger lov til å ha en aktiv og engasjert fortid? Skal det være sånn, kan ingen være engasjerte ressurspersoner lenger, for dette kan bli brukt mot deg ved andre anledninger. Hvordan skal samfunnet kunne utvikle seg videre hvis alle har en frykt for å bli offentlig hengt ut på grunn av egen fortid?

Den nye lærerplanen legger mer vekt på psykisk helse. Vi har blant annet MOT-økter som skal forebygge samfunnsutfordringer som mobbing, utenforskap og psykiske vansker. Ved forrige MOT-økt lærte vi om trygghet. På en skole er det ikke bare viktig med trygghet i klasserommet, det er også viktig med trygghet på lærerværelset. Vi oppfatter miljøet mellom noen av lærerne og rektor på vår skole som anstrengt. På helsenorge.no står det at det er en klar sammenheng mellom arbeidsmiljø og psykisk helse. Det står også: «Ta avstand fra mobbing: ikke aksepter mobbing eller utfrysing. Vær inkluderende: snakk fint om hverandre, snakk med folk, ikke om folk. Den gode fellesskapsfølelsen, vi-følelsen, er et viktig kjennetegn på et sunt og godt arbeidsmiljø.» Disse rådene er noe også alle voksne i Krødsherad bør ta til seg.

Dessverre er det slik at Bygdeposten heller ikke følger disse rådene. Avisa har blitt en plattform der mobbing og personangrep er tillat. Vi mener at Bygdeposten som en lokalavis har et samfunnsansvar. De burde altså fremme begge sider av saken på en likeverdig måte og ikke fyre oppunder splittelsen i bygda.

Ikke glem at unge også er på Facebook. Vi får med oss hvordan dere behandler hverandre og de usaklige kommentarene i kommentarfeltene. Dere tror at vi ikke får med oss alt dere skriver, men vi får med oss mer enn dere tror. Nå har dere gått over streken, så nå sier vi ifra i håp om at dere tar dere sammen.