Gå til sidens hovedinnhold

Kan du bli stortingspresident hvis du har levd et helt vanlig liv?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Først av alt er det moro å gratulere Masud Gharahkhani (AP) med det øverste tillitsvervet en politiker kan få her til lands. Å være stortingspresident er være nummer to på rangstigen etter Kongen. Masud er gutten som kom som flyktning til Norge som fireåring sammen med sine foreldre. Han forteller om hvor godt de ble tatt imot i Skotselv og om gode minner fra oppveksten og ungdomsårene. Som første stortingspresident med en flerkulturell bakgrunn er utnevnelsen symboltung.

Masud kommer fra en helt vanlig familie. Det samme gjør visepresident Morten Wold (FrP). Selv om de står ganske langt fra hverandre rent politisk, er begge gode eksempler på et flott trekk ved norsk politikk. Du kan bli valgt – og nå toppen i politikkens verden – uten å komme fra et adelskap som i mange andre land. Det er noe vi for all del ikke må miste i Norge; den korte avstanden mellom rikspolitikerne og velgerne.

Samtidig synes jeg litt synd på Sverre Myrli (AP) som ble vraket. Jeg kjenner ikke han. Har bare møtt ham så vidt som journalist en gang. Men måten han ble behandlet på av partiet sitt er ikke god personalpolitikk. Ifølge Myrli selv skal han under «grillingen» for å bli partiets kandidat til vervet som stortingspresident, ha blitt konfrontert med et forhold han hadde til ei jente da han var midt i 20-årene og hun 18 år. Det ligger 25 år tilbake i tid og var aldri et tema da han ble valgt som visepresident for fire uker siden. I tillegg skal Myrli visst nok ha fortalt noen på kanten historier i lystige lag hvis vi har forstått det riktig.

Hvis dette er alt partiet hadde å komme med overfor Myrli burde de heller sagt; vi ønsker en annen kandidat enn deg – rett og slett fordi vi mener en annen er bedre skikket eller at vi ønsker noe nytt og forfriskende. Det er helt naturlig i arbeidslivet ellers. Ledere blir byttet ut fordi styret mener virksomheten trenger nye impulser. Det må alle på dette nivået akseptere. Denne saken var utrolig dårlig håndtert av partiet. For når de lot Myrli bli visepresident burde de også i teorien ha gitt ham godkjenningsstempelet for å rykke opp hvis noe uforutsett skjedde.

For hvis det er slik at Myrli ble vraket fordi han i ungdommen hadde en kjæreste som var noen år yngre, og hvis han i lystig lag har fortalt noen skrøner fra hjembygda, kan ikke det være grunn til å bli stemplet uegnet som stortingspresident i Norge.

I en alder av 50 år har de fleste noen ting som hefter ved en. Vi mennesker gjør av og til feil. Av og til forteller vi en historie etter noen glass som vi ellers ikke hadde fortalt. Det fins de som danser litt for tett med nabofruen på nachspiel. Det er damer som fløter litt for åpenlyst også. Av og til glemmer man å betale en regning og du trenger ikke være kjeltring selv om du skulle bryte fartsgrensen akkurat når UP har stilt seg opp med laseren. Til og med Kongen har blitt tatt i fartskontroll. Dette og mange andre eksempler er sånt folk på 50 ikke bør være ukjent med både fra eget og andres liv.

Hvis lista for å få slike verv legges så høyt at du ikke kan ha levd et helt normalt liv i 50 år, vil du trolig på sikt oppleve at den som blir valgt føles fremmed for folk flest.

Nå har det vist seg at både ministere, stortingspresidenter og andre har hatt store problemer med å vite hvor de bor og helt sikkert/kanskje/muligens fått fordeler med pendlerleilighet de ikke skulle hatt. Regelverket er ikke mer komplisert enn instruksen dugnadsgjengen i kiosken på idrettsplassen må følge for å få solgt vafler. Det er bra det ryddes opp i dette, men vi må ikke komme dit at man må være mer katolsk enn paven for å passere nåløyet.

Kommentarer til denne saken