Hver eneste vinter legger jeg planer for våren! Klok av skade bestemmer jeg og fruen oss for at når våren kommer skal vi være tidlig ute med alt, og ikke gå i den samme tidsoptimismefellen som i fjor og året før der - ja sånn det alltid har vært! Nedsunket i januarmørket ser jeg fram til våren - for da skal vi være tidlig ute med alt, slik at vi kan nyte de første solfylte dagene.

Ambisjonen er å få frisert hagen, vasket verandagulv (i flertall), gjort hovedrent i hagestuen, hogd ved, oljet terrassegulvenet, plantet i krukker og bed, sådd i kjøkkenhagen, ryddet garasjen, pusset vinduer og lagt om til sommerdekk og alt annet som må på plass, før vi kan benke oss ned med en kopp kaffe eller mer skummende leksir på verandaen og kjenne at det er godt å være menneske i vårsola.

Det skjedde ikke i år heller. Det er lett å ty til bortforklaringer, men når jeg sitter og småsturer om vinteren, for jeg småsturer tidvis om vinteren, fordi det er snø. Dessuten er det kaldt. Og hvis det ikke er kaldt er det glatt. Da legger jeg på godt med bjørkekubber i peisen og legger planer for alt som skal skje når det siste skispor endelig er smeltet bort. Men når våren kommer går det stort sett aldri helt etter planen. Det tar lenger tid å hugge ved enn jeg tenker. Det er lett å ikke ta med i planleggingen at det er dager med regn og da hagearbeid frister lite og så er jeg så naiv at jeg tror det vil være mulig å få til flere dager med helt normalt arbeidstid. Jeg fortrenger at det er lørdager eller søndager da ting må dekkes for avisen. At det dukker opp noe akkurat i det jeg skal gå hjem. Det skjer nemlig mye rundt omkring og avisen må være til stede - i hvert fall på noe av det.

Men vi kommer i mål til slutt. Det blir sommer - som går alt for fort - fordi det er så mange ting som sniker seg inn og som stjeler de fine sommerkveldene vi drømmer om, når vinteren har spent på deg tvangstrøyen. Det er sånn sett dumt at den tiden på året da vi lever går så fort. Om vinteren - da mye av tiden går med til å eksistere - er tiden ikke så knapp. Men de dagene om sommeren da det ikke skjer noe - da du kan ta på deg shorts og t-skjorte og gå i det helt til sengen lokker - er nydelige. De dagene du kan spise frokost på veranden, gå barbent på nyslått gress og se det blomstrer i sommerlett flor. De dagene du kan lese en bok i skyggen, ta deg en øl i solen og fyre opp grillen er verdt alt strevet. De dagene da sommerkvelden senker seg rolig og døsig og du nipper til noe velsmakende i glasset - mens katten ligger døsig på plenen og fruen kommer svinsende med et lite fat med skinke og ost, noen friske jordbær og et par glass som dugger på utsiden, ja da tenker jeg; riktig nok lå vi litt etter skjema i år igjen, men vi kom i mål og livet er herlig.