«Jag trodde änglarna fanns, bara i himmelen»

FÅR SKRYT: Tonje Madeleine Andersen jobber i hjemmesykepleien Nord, og er blant dem som får skryt av Marianne Kaldestad for sin innsats.

FÅR SKRYT: Tonje Madeleine Andersen jobber i hjemmesykepleien Nord, og er blant dem som får skryt av Marianne Kaldestad for sin innsats. Foto:

Av
DEL

Debatt Nei, jeg har siste året hatt besøk av skikkelig gode engler flere ganger i døgnet!

Hvem tenker jeg på?

Jo, englene i hjemmesykepleien i Modum. De har riktig nok ikke vinger eller glorie, men hadde jeg kunnet skulle de fått begge deler av meg.

Jeg har blitt tatt vare på både fysisk og psykisk. De ser at i dag har du det ikke godt, og tar imot sorg og sinne. De lar meg gråte, men de kan også ta rundt ansiktet og si «tenk om du ikke var villig til å slippe sorgen til, du har jo så mye godt i deg også.» For meg er det som regel nok. Ja, jeg er også i stand til å le enda så tragisk det er.

For seks-sju måneder siden fikk jeg påvist to kreftsvulster i høyre hjernehalvdel. Jeg ble operert, men de fikk ikke med seg alt. Jeg kan ikke reopereres, da sjansen for spredning er for stor.

Etter fire måneder kom jeg hjem, og fikk besøk fra hjemmesykepleien. Det tok litt tid før jeg ville innrømme at jeg måtte ha hjelp til å stå opp om morgenen, og å få meg i seng på kvelden.

Besøkene ble etter hvert mange, men jeg er nå nede på tre besøk om dagen. Antall besøk reguleres alt etter hvor mye hjelp jeg trenger.

Den resterende kreftsvulsten trykker på noen nerver som fører til nedsatt førlighet i venstre fot. Etter hvert har lammelsen økt. Til for tre uker siden kunne jeg bevege meg ved hjelp av rullator, men jeg må nå bruke rullestol for å bevege meg fra en stol over til senga eller ut i stua.

Jeg er evig takknemlig for hjelpemiddelsentralen og gutta der, og til NAV som stiller opp med forskjellige hjelpemidler, slik som seng og stol som kan beveges via fjernstyring og som er enkel å betjene.

Men jeg vil tilbake til hjemmesykepleierne. Selv om det er mange å forholde seg til, så gleder jeg meg til besøk, uansett hvem som kommer. Vi er jo etter hvert blitt godt kjent.

Jeg skriver dette for å fortelle om tjenesten. Vi har en fantastisk god hjemmetjeneste i Modum. Jeg har vært på nevrologen i Drammen og medisinsk avdeling på Hønefoss, og jeg strutter av stolthet av deres ros av hjemmetjenesten i Modum.

Men det er for dårlig bemanning. Det er ikke alltid de har tid til en matpause, men spiser nista i bilen på vei til et nytt besøk. Men de har hele tida «brukerne» i fokus.

Det tar av og til lang tid før de kommer, da det hender de er langt innpå Øst-Modum, eller Kløftefoss og Drolsum. Det må vi brukerne være klar over. Dette må ta den tiden det tar.

En ting vet jeg: hvis jeg hører noe negativt om hjemmesykepleierne så kommer jeg til å slå! (sikkert ikke, men lysten vil være der).

Baktanken med dette er å forsøke å vekke politikerne, så de ser hvor verdifulle disse jentene,- og guttene er for eldreomsorgen. De gjør det mulig for mange å kunne bo hjemme lenger, noe som er bra for brukerne og kommunen.

Kjære politikervenner: Tenk over hvor verdifull denne tjenesten er. Men tenk litt lenger: Ta dette med inn i budsjettbehandlingene. Pluss på nok penger så det er mulig å få to-tre nye stillinger. De stillingene vet jeg vil bli godt benyttet.

Kanskje det ville være nyttig for mange av dere å følge en hjemmesykepleier rundt i bygda, for å føle på kroppen hvordan det er å ta morgenstell i hjemmet.

Mitt mantra har etter hvert blitt: GJØR DET UMULIGE MULIG. LA PINGVINENE FLY.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken