(Nettavisen) På Debatten på NRK tirsdag kveld uttalte immunolog og professor ved Universitetet i Oslo Anne Spurkland seg klokkeklart om koronaviruset.

- Jeg vil ikke ha covid-19. Det har jeg bestemt meg for. Etter at jeg nå har sittet hjemme i hjemmekontor og undervist studentene mine og journalister i fire uker, har jeg konkludert med at dette vil jeg ikke ha, sier Spurkland på Debatten med statsminister Erna Solberg ved sin side.

– Det tar jeg ikke sjansen på

Professoren er tydelig på at koronaviruset «kødder» med immunforsvaret på en svært skremmende måte.

- Når jeg leser litteraturen med immunologiske bilder, så ser jeg at dette er et virus som kødder med immunforsvaret. Det tar jeg ikke sjansen på. Jeg vil ikke ha et virus inn i kroppen min som forstyrrer mitt ellers utmerkede immunforsvar, fortsetter hun.

Fakta: Tidslinje for koronaviruset

Tidslinje over de viktigste hendelsene i utviklingen av koronaviruset globalt og i Norge.

* November 2019: Det første tilfellet av sykdommen kjent som covid-19 kan trolig spores tilbake til 17. november 2019, ifølge offentlige kinesiske dokumenter som avisen South China Morning Post har fått tilgang til.

* Desember 2019: Den nye typen koronavirus blir identifisert i byen Wuhan i Kina. Smitten sprer seg raskt.

* 9. januar: Det første bekreftede dødsfallet av viruset.

* 13. januar: Det første tilfellet utenfor Kina påvist i Thailand.

* 21.- 25. januar: De første smittetilfellene blir påvist i USA, Europa (Frankrike) og Australia.

* 31. januar. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærer utbruddet for en global folkehelsekrise.

* 11. februar: WHO døper den nye koronasykdommen til «covid-19»

* 14. februar: Første koronatilfelle påvist i Afrika (Egypt).

* 26. februar: Koronaviruset blir påvist i Norge for første gang.

* 26.–27. februar: Første koronatilfelle blir registrert i Sør-Amerika (Brasil) og i Afrika sør for Sahara (Nigeria).

– WHO erklærer virusutbruddet for en pandemi.

* 12. mars: Regjeringen varsler de mest inngripende tiltakene i fredstid, inkludert å stenge alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler.

– Det første covid-19-dødsfallet i Norge.

– Virusfrykt fører til børsfall på over 10 prosent på en rekke børser i Europa, USA og Asia. Oslo Børs faller med 8,8 prosent.

* 13. mars: Regjeringen legger fram krisetiltak på rundt 6,5 milliarder kroner.

* 17. mars: EM i fotball utsettes.

* 18. mars: Eurovision-finalen i Rotterdam i midten av mai utsettes.

* 13–19. mars: En rekke bedrifter varsler permitteringer av ansatte.

* 14. -16. mars: Ingen utlendinger slipper inn i landet uten kritisk grunn. Passasjertrafikken til og fra Norge stanses ved alle flyplasser og havner i Norge med noen unntak.

* 16. mars: Stortinget enige om krisepakke inkludert endringer i bl.a. permitteringsreglene.

* 17. mars: EU innfører 30 dagers innreiseforbud til unionen.

* 19. mars: Stortinget enige om del to av den første krisepakken, inkludert kutt i arbeidsgiveravgiften, 900 millioner til kultur, idrett og frivillighet og en garantiordning på 6 milliarder til luftfarten.

– Historisk kronekollaps. Norges Bank vurderer å gripe inn i valutamarkedet og kjøpe norske kroner.

– Regjeringen forbyr opphold på hytte utenfor egen hjemkommune.

* 21. mars: Stortinget vedtar en ny krisefullmaktslov som vil gi regjeringen vide fullmakter i én måned.

– Stortinget vedtar en ny krisepakke, inkludert 100 milliarder kroner i lånegarantier og obligasjoner til kriserammede bedrifter.

* 24. mars: Tiltakene for å stoppe koronaviruset forlenges til 13. april, og reglene skjerpes: Folk må holde to meter avstand innendørs og ikke være mer enn fem personer sammen utendørs.

– Sommer-OL i Tokyo blir utsatt til 2021.

– India erklærer total nedstengning av landet i tre uker og setter hele befolkningen på 1,4 milliarder mennesker i karantene.

* 25. mars: Enighet i USA om en krisepakke på 2.000 milliarder dollar.

– Alle eksamener i grunnskolen og alle skriftlige eksamener i videregående skole denne våren blir avlyst.

* 27. mars: Regjeringen legger fram en ny krisepakke, bl.a. med en kompensasjonsordning for rammede bedrifter og en pakke på 5 milliarder kroner for gründere.

31. mars: Stortinget vedtar den tredje krisepakken.

* 1. april: USA er sentrum for pandemien, med over 4.000 døde.

– FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow utsettes

* 2. april: EU lanserer en låneordning verdt 100 milliarder euro som skal støtte bedrifter og arbeidstakere i medlemslandene.

– Antall registrerte smittetilfeller på verdensbasis passerer 1 million, ifølge Worldometer. Tallet på døde er over 51.000.

* 4. april: I USA ble det registrert 1.480 koronadødsfall på ett døgn – ny global rekord.

* 5. april: Skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV) sier det er uaktuelt å gjenåpne skoler og barnehager i Oslo etter påske.

– Storbritannias dronning Elizabeth holder en tale til folket og ber britene vise selvdisiplin. Det er fjerde gang i sine 68 år som regent at dronningen holder en slik ekstraordinær tale.

* 6. april: Koronaviruset har krevd over 50.000 liv i Europa, de aller fleste i Italia og Spania.

– Hver koronasmittet smitter nå i snitt 0,7 personer, viser Folkehelseinstituttets tall. Helseminister Bent Høie (H) sier dette betyr at koronaepidemien i Norge er under kontroll.

– Tallet på koronarelaterte dødsfall i USA har passert 10.000. Landet har dermed det tredje høyeste dødstallet etter Italia og Spania.

– I Storbritannia er statsminister Boris Johnson fremdeles på sykehus. Han er i full virksomhet fra sykehuset.

* 7. april: Om lag 81.000 koronasmittede personer har dødd på verdensbasis, og over 1.410.000 personer er bekreftet smittet rundt om i verden.

* Statsminister Erna Solberg (H) varsler at landets skoler fra 1–4. trinn, samt SFO, vil gjenåpnes 27. april. Uken før åpnes barnehagene.

Hun har studert koronaviruset nærmere og advarer mot at viruset går i bølger og kan bryte ut igjen med ujevne mellomrom. Spurkland mener alle er en del av forsøket og med på kunnskapsutviklingen som nå utspiller seg dag for dag.

Selv om det for en immunolog som henne er «veldig spennende» å følge utviklingen, advarer hun sterkt mot at man ikke må tulle med koronaviruset.

Spurkland sammenligner covid-19 med SARS-viruset som herjet for 17 år siden.

- Også det viruset køddet med immunforsvaret, sier hun.

Programleder Fredrik Solvang spør om viruset har potensial til å svekke immunforsvaret på varig basis.

- Det er først og fremst i akuttfasen. Fra start har dette viruset evnen til å lure seg unna alle varslingsystemer som er satt opp. Når et sånt virus kommer inn i cellene våre så er det vanlige at et system sier ifra til naboceller at «hør her, nå er jeg syk og dere skrur ned og varsler lockdown».

- Her tar det lenger tid og når dette signalet kommer for sent da er alt allerede forstyrret. Jeg vet nok til å si nei til covid-19. Det er så mange ulike informasjonsbiter vi har at dette viruset ikke bare tuller med en ting, det tuller med immunforsvaret på flere steder og til sammen blir det immunkaos, forklarer Spurkland.

Varslet gradvis åpning av samfunnet

Mandag uttalte helseminister Bent Høie at Norge har fått koronaviruset under kontroll ved at hver koronasmittede person nå smitter under én person.

Spurkland sier hun er glad for at Norge har fått det hun kaller et midlertidig pusterom, men advarer sterkt mot at Norge på noen måte har kommet i sikkerhet enda.

- Viruset kan være i halsen på folk uten symptomer i syv dager.

Flere har stilt seg kritisk til at skoler skal starte å åpne fra og med 21. april.

Helsedirektør Bjørn Guldvog innrømmer at de ikke vet nøyaktig når det er trygt å begynne åpning av samfunnet igjen.

- Vi kan si at det er veldig mye tryggere nå enn det var for fire uker siden. Om to uker til er det enda tryggere. Det jeg håper er at vi får enda færre smittede i befolkningen de neste to ukene ved at folk følger alle de rådene vi har gitt, sier Guldvog på Debatten.

Guldvog er tydelig på at det er et lumsk virus og at kraftfulle tiltak som testing, sporing, isolering og karantene fremdeles må iverksettes for at viruset ikke skal blusse opp igjen.

Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg gjentok også at det ikke er mulig å beskytte seg helt for koronaviruset.

- Vi kan ikke si at nå blir vi kvitt all smitte i samfunnet.

Stoltbenberg gjentok også mandagens budskap fra helseminister Høie mandag.

- Norge må være klar over at det kan komme nye utbrudd og vi må ha beredskapen fullt oppe i lang tid fremover. Vi er ikke i sikkerhet, sier Stoltenberg.