Mens høsttåken ligger som en tjukk graut over landskapet, sitter kommunedirektører – og de få rådmennene som er igjen i landet – i disse dager og legger den aller siste finpuss på forslaget for kommunebudsjett 2023. I redaksjonene har det vært litt allmenn humring når utkastet har blitt presentert, fordi de alltid skriver at det blir trangt. Det humres ikke fordi det er trangt, men fordi språkbruken er så forutsigbar uten at det har fått store konsekvenser. Det har stort sett gått greit.

Neste år blir det trangt, og ingen humrer. Det blir trange budsjetter overalt, og det vil merkes. Selv om kommunene i kroner og øre får mer, spises dette opp av en galopperende prisvekst og økte utgifter. Det er små rom for nysatsinger. Det kommer til å bli knalltøft å få budsjettet i havn. Populisme og overbudspolitikk er det ikke rom for.

Det er politikerne som til slutt bestemmer, men det er ikke tradisjon for å endre mye på budsjettet som legges fram. Det kan tolkes på to måter; enten er de alt i alt enige i det som legges fram, eller de har ikke nok kompetanse til å mene noe annet. Trolig handler det mest om det første. Rammene er stort sett lagt, og når lønnen til de ansatte er dekket inn, sammen med renter, avdrag og de andre faste postene, er det veldig lite de har å drive politikk for. Kommunen må tilby tjenester innenfor et bredt spekter av lovpålagte tjenester. En kommune kan ikke plutselig vedta å ikke ha barnehager eller skoler. De kan ikke nekte å utbetale sosialhjelp, og de er forpliktet til å yte hjemmesykepleie.

Innbyggerne har ikke krav på at kommunen tilbyr kulturhus og kino, men de har krav på bibliotek. Det er fint lite kommunen driver med i dag som kan kuttes ut. Sammenlignet med kommuner i mange andre land, gir norske kommuner tjenester av svært høy kvalitet. Mange av de som kritiserer kommunens tjenester, har aldri et konstruktivt forslag å komme til om hvilke omprioriteringer som kan gjøres. De sier stort sett at de ikke er fornøyd, uten å si hva annet som bør prioriteres ned. En slik luksus kan ikke politikere unne seg. De må finne inndekning i budsjettet. Det er mer krevende. Nå blir det tøffere tider og strammere budsjetter. Flere vil trolig klage fordi tjenestetilbudet blir dårligere, men det er viktig å advare mot å kutte mest i de delene av tilbudet som ikke er lovpålagt. For vi vil ha behov kino, svømmehaller, kulturhus og biblioteker enda mer – steder som gir et pustehull i hverdagen når verden strammer seg til.