I to år har 1. mai blitt markert digitalt. Det har ikke vært mulig å møtes og med pandemien døde også 1. maitoget i Modum. Det kommer neppe tilbake. Gjenåpningsvåren 2022 går uten tog. Modum Ap og medarrangør Modum SV har bestemt at markeringen skal skje på en annen måte. Det har blitt mer og mer glissent i 1. mai-togene. Alderen har begynt å tynge for de trofaste som hvert år viste sin solidaritet ved å marsjere i takt til korpsmusikken.

Det var nok på høy tid å tenke nye tanker rundt hvordan 1. mai skal markeres. Nå blir det arrangementer i Åmot, Geithus og Vikersund. Sånn sett er det ingen revolusjon, men det kan starte på 1. mai trekker flere mennesker enn det har gjort de siste årene.

Modum har en lang og solid tradisjon for 1. mai-markering er. Faktisk ble det første 1. mai-arrangementet på landsbygda i Norge utført i Vikersund i 1890. Det skjedde riktig nok 4. mai fordi det var en søndag og folk hadde på den tiden ikke automatisk fri på 1. mai. Historien forteller at det var 1. mai-arrangementer som trakk opp mot 1500 deltakere. Det er riktig nok lenge siden og kampsaken var åttetimersdagen.

Oppslutningen rundt 1. mai var stor lenge i Modum. Det var store industriarbeidsplasser med store og sterke fagforeninger. Spesielt på Geithus med flere store fabrikker og folk som jobbet der ga velfylte tog. Men i takt med at industrien forsvant, folk fikk bedre råd og det var færre kamper å kjempe gikk luften noe ut av ballongen. Det ble mer og mer et arrangement for de spesielt interesserte.

Det betyr ikke at 1. mai har gått ut på dato som en kampdag og en internasjonal solidaritetsdag. I år for eksempel er solidaritet med folket i Ukraina et eksempel på dette. Vi opplever at mange husholdninger i Norge har fått dårligere råd på grunn av høye strømpriser, høye drivstoffpriser og dyrere mat. Inngangsbilletten på boligmarkedet er skyhøy, det er mange som har midlertidige stillinger. Vi står overfor kontinuerlige flyktningkriser ett eller annet sted i verden. Det er store utfordringer med klima. Mange opplever ensomhet.

Dette er bare noen ørsmå drypp av saker og temaer vi kan bruke dagen på å reflektere over og til å vise solidaritet. For mange er 1. mai bare en deilig fridag. En dag til å gjøre noe morsomt eller la den bare passere i en døs i en stol i solveggen. Det er ikke lett å se hva som skulle skje for at folk i hopetall strømmet til demonstrasjonstogene igjen. Men etter det som har skjedd i Ukraina har vi måttet venne oss til å aldri si at det aldri vil skje. Vi lever i en tid da gamle sannheter raskt kan falle.