Det er langt fra Sigdal og Krødsherad til Montreal i Canada, men i forrige uke skjedde det noe i den byen som kan få store konsekvenser i Norge og helt ned til vårt lokalmiljø. Stikkordet er naturmangfold. COPI5 var navnet på den store FN-konferansen om naturmangfold og der ble det bestemt at 30 prosent av verdens jord- og havområder skal få en form for vernestatus.

«Hyttebygging og vei er verstingene», sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til E24 i Montreal. Dette kommer til å bli førende for norsk politikk når Norge skal forsøke å innfri sin del av avtalen. Det vil smerte for mange. Det kan komme til å bli svært vanskelig å få etablert nye hytteområder. Kommentator Halvor Hegtun i Aftenposten oppsummerte konferansen slik:

«Det vil fortsatt være bred politisk støtte til å redde artsmangfoldet i norsk natur. Ingen vil ta knekken på fjellreven, hubroen, storsalamanderen eller dverggåsen. Men det kommer til å verke dersom store veiprosjekter må avbrytes eller settes på vent. Det vil også slå dårlig an i vide kretser dersom det skulle bre seg inntrykk av at folk ikke lenger skal få lov til å skaffe seg hytte. Kommuner som strever med å holde på folketallet, vil også ha store problemer med å akseptere struping av hyttebyggingen.»

Med andre ord; her er det en kime til mye splid.

En annen ting er de store veiprosjektene som gjennomføres. Enormt mye terreng må sprenges bort og endres for at bilene skal komme fram. Skal Norge innfri sin del av avtalen må det rett og slett bli langt færre store inngrep i urørt natur.

I 2010 var den gjennomsnittlige grunnflaten på en hytte i Norge 96 kvadratmeter. I 2021 hadde den lagt seg ut rundt «midjen» og est ut til 105 kvadratmeter. Veiene til hyttefelt har blitt stadig bredere. Infrastruktur som vann, avløp, strøm og nettkabler må fram og det fører til inngrep i naturen.

For mange utkantkommuner har hyttebygging vært helt avgjørende for livsgrunnlaget. Håndverksernæringen er stor. Det har brummet i gravemaskiner, borrigger og lastebiler dag ut og dag inn. Mange har tjent veldig bra på hytteutbygginger. Hytteeierne har sørget for å holde liv i butikker, bensinstasjoner og spisesteder. Mange steder bidrar hytteeiere med eiendomsskatt som er kjærkomne inntekter inn i slunkne kommunekasser, og sørger for tjenester i form av eldreomsorg og skoler. Men nå kan det blir verre. Mye verre.

Allerede eksisterende hytter vil ikke bli revet selvsagt, men det kan bli tøft å få godkjent nye. Aftenposten viser til at det allerede få dager etter Montreal-avtalen ble satt en effektiv stopper for Nye Veiers planlagte motorveibro over Lågendeltaet ved Lillehammer. Deltaet der Lågen møter Mjøsa fikk status som naturreservat i 1990. Statsforvalteren ga dispensasjon fra vernebestemmelsene for å få fart på E6-utbyggingen nordover mot Trondheim.

Politikerne er bekymret for at vi utarmer jordkloden vår for mye. Bak dem står sterke miljøvernkrefter som har vind i seilene. De ønsker at naturens myldrende liv – alt fra det vi kan se til de vi ikke kan se med det blotte øyet – må få levevilkår videre. Derfor peker miljøvernminister Espen Barth Eide på at nåløyet for nye samferdselsprosjekter og nye hytteområder vil bli vesentlig trangere.

Trøsten eller bekymringen – alt etter hvordan du ser tingenes tilstand – er at slike internasjonale avtaler har en lei tendens til ikke å bli fulgt opp. Men kan vi virkelig rette en advarende pekefinger mot avskogingen i Amazonas og samtidig åpne for store nye hyttefelt med gigantiske bygninger, garasje og brede – nærmest aveny-lignende veitraseer oppe i fjellheimen?

Uansett vil nok det politiske klimaet gjøre det vanskeligere og dette kommer sikkert til å bli et tema lokalt mange steder og bli heftig debattert ikke minst i den kommende kommunevalgkampen.