I Bygdeposten 4. november kan vi lese et lengre innlegg om hva det vil si at 13 årsverk skal bort i helse- og sosialomsorgen i Modum. Stykket gir et noe uklart og forvirrende bilde av hva som skal skje. Så det er vanskelig å forstå de faktiske konsekvensene.

Men nå skjønner jeg at det konkret, blant annet skal kuttes fem stillinger på Ludohuset i Geithus. Og at alle stillingene ved Geithusberga bofellesskap forsvinner! Det skal visst skje noe i Mestringsenheten også. Hva er det konkret?

Hvor i all verden, er logikken i dette?

Nå har vi nettopp opplevd en tragisk hendelse i Kongsberg, som avdekket svikt i hjelpeapparatet for psykisk helse . Og ved Bislett opplevde vi også at en psykisk ustabil ung mann ble et slags offer for at han ikke fikk den hjelpen han trengte. Hendelser som avspeiler at mennesker som må ha hjelp med livene sine ikke får det, og dermed ofte reagerer med vold og skaper utrygghet.

Min mening er at vi ikke har et eneste menneske å miste. Alle må få den hjelpen de trenger. Og alle hender som jobber med dette må skjermes. Norge skryter jo av å være et rikt land. Det å spare seg til fant er det mye sant i!

Når skjer det noe alvorlig i Modum som skyldes svakhet i helsevesenet?

Jeg er klar over at selve lovverket må forandres, kanskje ikke minst for muligheter av å bruke mer tvang. Men jeg tør å si at det er galskap av kommunen å kutte ned på ansatte som tar seg av psykisk ustabile personer. Vi trenger hendene!

Nå må kommunens politikere våkne og vise at de er fornuftige.

Jeg tror ikke dette er sluttbehandlet politisk enda, så vær så snille å hjelpe de som trenger hjelp med livene sine. Modum gjør mye bra, men la oss ikke bli med på «galeien» om stadig nedbygging av hjelp til svake mennesker.

Konkret vil jeg gjerne vite hvor mange «sjefer» som må gå i helse- og omsorg her i Modum, ikke bare en vurdering. Og hva skjer med ansatte Tomtebo eller rask psykisk helsehjelp.