Modum kommune har sendt ut et forhåndsvarsel til 700 ansatte i helse- og sosialetaten om at de muligens kan miste jobben. 15 årsverk skal bort og da sender man like godt brev til alle. Det er visst nok hjemlet i Arbeidsmiljøloven at alle må skremmes inn i en utrygg situasjon når slike prosesser igangsettes, men den loven sier vel også noe om det psykososiale arbeidsmiljøet – bare så det er nevnt.

Hvilke stillinger som skal bort er ikke godt å si. Den politiske ledelsen (SP, H, KrF; FrP og Venstre) har fått det for seg at det skal ryddes opp, men her har de begynt i gal ende. Det virker som de har tenkt på et tall. Dessuten er det selvsagt smålig å sende ut et slikt varsel midt i en pandemi, til en gruppe ansatte som har stått på og fortsatt står fremst i krigen med koronaen som en konstant trussel. Det er så umusikalsk at det grenser inn mot «diagnosen» tonedøv. Kommunen burde i stedet sendt hver og en av de ansatte et gavekort og blomster med takk for svært god innsats det siste året og utsatt hele prosessen til verden atter var tilbake til det normale. Så dårlig tid har man ikke med å få gjennomført dette.

Modum Arbeiderparti ba i forrige kommunestyremøte om en timeout i denne saken inntil pandemien er under kontroll. De ville legge prosessen på is. Samtidig minnet de om at kommunen har hatt et samlet driftsoverskudd på 93 millioner kroner de siste tre årene. Det er med andre ord ikke akutt fare for at namsmannen stenger sjappa eller at Midt Nett kutter strømmen på grunn av manglende betaling. Innspillet fra Ap var godt, men det fikk dessverre ikke flertall.

Hvor mange ansatte som blir rammet av at 15 årsverk skal bort er ikke godt å si. Det er mange deltidsansatte i den etaten. Kanskje skal det ikke bort noen årsverk i det hele tatt totalt sett i kommunen. Det mest nærliggende er at de får tilbud om jobb andre steder eller blir hyret inn igjen som vikarer.

Det er merkelig at det plutselig skal ha blitt for mange hender i helse- og sosialetaten. Ser vi på vikarkostnadene virker det ikke slik. I fjor brukte de ca. 41 millioner kroner på vikarer ifølge Fagforbundet. Det blir 112.232 kroner hver dag året rundt i fjor. Dette var 15 millioner kroner mer enn budsjettert. Nå var det selvsagt noe koronarelatert, men likevel.

Hvorvidt det å nedbemanne når de samtidig har så stort vikarbehov virker merkelig. Det virker også merkelig å nedbemanne i en etat som stadig flere moinger ser ut til å få bruk for. Men det er selvsagt mulig at det går an å se driften på en helt annen måte – at noen har fått en åpenbaring av Bibelske dimensjoner – men det er altså noe med timingen.

Når våre idrettshelter har utført bragder heiser vi flagget og sender gratulasjonstelegrammer. I pleie- og omsorgsetaten derimot sender de varsel om mulig oppsigelse til sine helter – de som i ett år har stått i fronten for bekjempelse av pandemien, de som har arbeidet lange vakter med munnbind på og de som har vært utsatt for mulig smitte i et omfang vi andre har sluppet. Er det slik en arbeidsgiver skal takke sine ansatte og det sånt våre lokalpolitikere skal sitte stille å se på?