I helgen skrev Bygdeposten om det store frafallet i lokalpolitikken og hvor vanskelig det er for partiene å kapre kandidater til listene. Spesielt de yngre under 45 år er vriene å få med seg. Modum står ikke alene om å oppleve dette, men det er likevel viktig å forsøke å gjøre noe lokalt. Lokaldemokratiet trenger flere aktive stemmer. Det er viktig at politiske fora som hovedutvalg, formannskap og kommunestyret er bredt sammensatt både hva alder, kjønn og yrkesliv angår. Det er ikke bare i det politiske liv det er vanskelig å få med seg folk i styre og stell. Det er samme tendensen i idretten og annet organisasjonsliv. Der velges man gjerne for ett, maksimalt to år av gangen. I politikken må man binde seg opp for fire år. Det er lenge – i hvert fall hvis du er 25–30 år gammel.

Når alle partier sliter med det samme, bør det være en tverrpolitisk enighet om å grave dypere i hvordan man kan rekruttere flere. Hvilke grep som kan tas for å gjøre et liv i lokalpolitikken levelig, sammen med jobb/studier, familieliv, egne barn og alt det andre som spiser av tiden. Vi foreslår derfor en tverrpolitisk lokaldemokrati-kommisjon. Mandatet bør være å grave dypere og spørre innbyggere, for eksempel i alderen 20–45 år, hva som eventuelt må til for å lokke dem til politisk arbeid? Kretsen av de som er engasjerte besitter trolig ikke et fullgodt svar på dette i dag.

Kan det for eksempel være en idé å gjøre det valgfritt om man vil delta på møtene digitalt eller med fysisk oppmøte? Det er en kjent sak at det å være lokalpolitiker har blitt krevende, fordi mange opplever hets på sosiale medier. Spesielt yngre kvinner opplever mye ukvemsord hvis de ytrer seg. Det er eldre menn som er verst der – folk med utdanning fra Livets harde skole og Livets knallharde skole – som både sjikanerer og er ufine. Det er visst ikke grenser for hva enkelte kan lire av seg. Hetsen på sosiale medier er en fare for lokaldemokratiet.

Vi opplever et stadig mer krevende arbeidsliv, der skillet mellom fritid og arbeid har blitt mer uklart. Mange pendler ut av kommunen og sliter med å rekke hjem til møter. Mange synes det er ubehagelig å si til arbeidsgiveren at de må ha fri for å delta på politiske møter, selv om de har krav på det. Ettermiddager og kvelder forsvinner med lynets hastighet. Vi blir hele tiden minnet på hvor mye vi bør trene og at vi må lage mer mat fra bunnen av. Det tar tid. Ukeplaner i skolene er detaljerte og foreldrene må følge opp. Det tar tid. Det et klesvask, hus og hjem som skal holdes i strekk og vi skal dyrke egne interesser også. Er det da rom for å bruke tid på lokalpolitikk? Og hvor stor påvirkning har den enkelte politiker? Dessuten innbyr kommunale dokumenter sjelden til leselyst. De som har skrevet dem, gjør det mellom kl. 08-15.30, uten snev av snert i setningene. De som skal lese dem, har ikke denne muligheten. Det frister nok lite å kaste seg over tunge tekster med fjernt innhold når kvelden har kommet, barna har lagt seg og det er et par timer egentid før det atter er kvelden. Kan podkast være en greie? At hovedpunktene i sakene kan høres på toget eller i bilen til og fra jobb?

Organiseringen av det politiske livet er utrolig tradisjonelt rigget. Hvis man virkelig ønsker deltakelse fra flere, må man tenke nytt. Og til slutt; bør det innføres mer begrensning i taletid og bør man sette noen begrensninger for hvor langt et kommunestyremøte skal være?