Gå til sidens hovedinnhold

Hjemmepermanent, gullrekka og taco

Denne kommentaren ble holdt som et innlegg av redaktør Knut Bråthen på Modumkonferansen 2021. Her publiseres den til glede for alle som ikke var til stede i Modum kulturhus.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Modum! Hvor unike er vi egentlig? Hva er det vi har og hvem er det som trenger akkurat det vi har å tilby? Hvem flytter og hvem kommer? Det er interessante spørsmål.

Min påstand er at vi egentlig har fint lite som gjør oss veldig spesielle. Det er en illusjon vi har skapt oss selv. Dermed driver vi med selvbedrag. Modum er – for å bruke et bilde; hjemmepermanent, taco og gullrekka.

Min påstand er at Modum er hverken verre eller bedre enn de fleste andre mellomstore kommuner på Østlandet – som ligger fire-fem mil utenfor en by. Vi er en ganske søvnig og kommune som er på det jevne.

For meg er Modum et godt sted å reise bort fra – hvis jeg vil oppleve noe nytt og spennende og et bra sted å komme hjem til når jeg ønsker fred og ro. Modum er forutsigbart – som en gammelt ekteskap.

Moingvisa kunne like gjerne het: Hymnen til de stille og mørklagte soverom.

Så vil noe si: Vi har jo Vikersundbakken og Blaafarveværket? Det er sant, men hvis dere som er her i dag skulle flytte et annet sted og etablert en virksomhet. Ville det vært kommuner med skibakker og museer dere jaktet etter?

Vi driver etter min mening med mye selvbedrag. I jakten på nye slagord for eksempel – som det er brukt mye tid på. Der kan du gå hele løypa fra stort selvbedrag til rein løgn. Og selvfølgeligheter selvsagt.

«Et godt sted å bo for alle» er en av påstandene. Selvsagt er ikke Modum er god sted å bo for alle.

I Modum er det trygt! Jovisst er det trygt! Men hvor i landet er det ikke trygt å bo? Det er jo ikke slik at folk går rundt og skjelver av frykt selv om de bor på Nesbyen, Hønefoss eller Kongsberg.

Modum – stedet med mange muligheter. Der burde man lagt til – i likhet med de fleste andre steder.

Natur er en klassiker. Vi har så jævlig fin natur i Modum. Hvor fint er det egentlig på Furumo? Det er lysløype og sti, men det er FLATT som i Danmark. Furumo i Modum er ikke noe finere enn hvilket som helst annen furumo på Østlandet, der kommunen har anlagt grussti og satt opp lys.

Hovlandsfjell, Finnemarka og Holleia! Joda, men det er nå ikke Lofoten og det ville Vestlandet. Naturen i Modum er akkurat like flott – eller like lite flott – som de fleste andre steder på Østlandet. Finnemarka er ikke noe mer spektakulært enn Nordmarka.

Sigdal og Krødsherad selger natur – uten at det hjelper noe. Vill natur er noe folk oppsøker. De flytter ikke til et sted på Østlandet på grunn av natur. Faktum er at folk flytter til byer eller steder der det er lett å kunne ta del i byens fristelser og tilbud. Det nytter ikke lage slagord som utkonkurrerer fordelene ved å bo langs Intercity-aksen.

Tyrifjorden er fin. Det er en påstand, men hvor mange dager i året kan du nyte båtlivet på Tyrifjorden? Og Tyrifjorden er faktisk ikke Blindleia.

Så for knytte oss opp mot større har vi nå kastet våre kåte øyne på RINGERIKE. Vi har blitt en del av Ringeriksregionen!

Er det noen her som har vært i Hønefoss en helt vanlig ukekveld? For de som ikke har det kan jeg opplyse at når jeg kjører gjennom Hønefoss en kveld – noe jeg gjør innimellom – så tenker jeg alltid på låten The Sound of Silence. I ekteskapet mellom Modum og Ringerike har vi åpenbart sett bort ifra den gamle teorien om at motsetninger tiltrekker hverandre. Her har vi valgt en som er helt lik oss selv.

Årsaken til at vi har kastet våre øyne på Ringerike er at det visst nok skal komme en jernbane der en gang i framtiden som skal føre oss nærmere Oslo. Vi har hørt om denne jernbanen lenge, men den er faktisk IKKE bygd ennå.

Det området der det faktisk går tog – aksen mellom Kongsberg-Drammen og videre til Oslo holdt vi oss unna.

Politikerne våre valgte i mange år å campere i et lite telt sammen med Krødsherad og Sigdal, mens Drammensregionen presset på for mer bane og mer vei.

Å se bilder fra det gamle regionrådet for Midtfylket var som å se et familiebilde, der alle deltok av plikt mer enn av glede. Så når tvangsekteskapet med Sigdal og Krødsherad endelig endte i skilsmisse – og alle pustet lettet ut – så valgte vi å se mot et sted der det kan komme tog en gang i framtiden, mens vi holdt oss området som kunne gitt oss et mye bedre tilbud både i fortid og nåtid. På den måten har vi snudd ryggen til den byen og det området de fleste reiser og pendler til.

Kanskje kommer Ringerikesbanen om ti år! Det er lenge det! Og kommer den ikke eller det skjer noe som gjør at det ikke blir en link til Randsfjordbanen har vi ikke bare bommet grovt.

Modum er en kommune for de som ønsker å gå tidlig til sengs. Å bo i Modum er fint hvis du ønsker å gå på ettermiddagskino i Drammen. Da rekker du en pizza og – hvis du er av det helt ville slaget – en øl før siste buss går hjem. Sånn sett er det rart folkehelsen ikke er bedre, men jo færre fristelser vi har, jo nærmere er vi målet om en sunn sjel i et sunt legeme. Indremisjonen elsker steder som Modum fordi det er praktisk vanskelig å kunne ta del bylivets fristelser og tilbud. I Modum eter vi stort sett hime og vi legger oss tidlig. Det er bra, men nokså kjedelig.

Det er bare en hake ved det hele og det er at ungdommen vår som reiser ut for å studere. De får smaken på dette bylivet. Flere tilbud av ymse slag. Det ønsker de garantert å fortsette med etter at de har etablert seg også. De ønsker et vekselbruk mellom et familieliv, og en fritidtid, der det går an å reise ut og komme seg hjem, uten å måtte sponse Olav Thon og hans hoteller med enda mer penger. Det er ikke mulig i Modum i dag, fordi hvis du skal hjem med buss så er du hjemme før vennene er ferdig med desserten.

Eksakt hva hovedutvalget for samferdsel – det som ble opprettet for at alle partiene skulle føle seg velkommen inn i varmen – skal jobbe med framover er jeg veldig usikker på. Blir det dugnad med grøfterensk og spikking av brøytestikker i stedet for møter? For itte blei det vei, itte går’e tog og itte går det buss hvis ønsker litt byliv.

Så hva er mulighetene for en kommune som lett kunne blitt veggpryd på en dans på lokalet? Vi må satse lokalt. Vi må heie på lokale gründere. Storkapitalen er utro som en stor-sjarmør på et firmajulebord på danskebåten. Det har ELKO-saken vist oss. Vi må vende ryggen til storkapitalen. Sats lokalt – på de som elsker Modum til tross for at vi verken er spesielle eller unike på noen måter.

Kommentarer til denne saken