Her er de røde lampene, Olsen

De røde lampene

De røde lampene Foto:

DEL

MeningerViser til innlegget ditt som ble publisert på bygdeposten.no i går, Gunnar Olsen der du ignorerer resultatet av en offentlig rapport og mer enn antyder at dette var noe jeg som redaktør hadde sugd av eget bryst da jeg skrev en leder om en saken da den var oppe til politisk behandling blant annet i hovedutvalget for helse-og sosial i Modum.

Hvis du ser på bildet vil du se en del røde lamper. De indikerer at på en del områder i Folkehelseprofilen scorer Modum vesentlig dårligere enn gjennomsnittet av norske kommuner. Flere av disse røde lampene er illevarslende lesing. Det kan godt hende du synes det er ubehagelig lesing, men dette er hentet fra en rapport som politikerne i Modum har hatt til behandling og tatt på alvor. Det er ingen uenighet om rapportens innhold. Hvordan man har tenkt å få slukket flere av disse røde lampene kan det nok være delte meninger om. Dette er med andre ord ikke noe jeg som redaktør hverken har funnet på selv eller som jeg synes er veldig hyggelig å skrive om.

Det er helt greit at du er irritert på meg for at jeg skrev om dette og jeg beklager hvis du ble støtt av det. Spørsmålet er om vi skal unnlate å skrive om ting som er vanskelig og vondt? Svaret på det er nei.


Og hvor i alle dager har du lest at jeg har skrevet « ... fabrikkarbeideren ikke sørget for å gi sine barn utdannelse» som du hevder i ditt innlegg. For det har jeg faktisk aldri gjort. Det er fint at du skriver leserinnlegg, Olsen men du bør faktisk holde deg til fakta.

Det jeg siterte var følgende fra rapporten: «Tradisjonelt har Modum vært en industrikommune, knyttet til vassdraget og virksomheter rundt dette. Et stort antall arbeidsplasser som ikke stilte krav til utdannelse, førte til at en stor andel av befolkningen gikk rett over i arbeid, for eksempel etter grunnskolen. Fortsatt ser man konsekvenser av dette, ved at utdanningsnivået er lavere enn gjennomsnittet i andre sammenlignbare kommuner.»

Dette er altså ikke mine ord. Det er ordene til de som har laget rapporten. Jeg anbefaler deg å lese den. Den er tilgjengelig på Modum kommunes hjemmesider her: https://www.modum.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/19055597d19056549o772994/folkehelseoversikt-2020.pdf

Du må gjerne skyte budbringeren, Gunnar Olsen. Det lever jeg fint med, men mener du virkelig at lokalavisen ikke skal skrive om de sidene ved lokalsamfunnet vårt der vi har utfordringer?

Mener du virkelig at lokalavisen ikke skal skrive om saker som er oppe til politiske behandling i Modum kommune, hvis de utfordrer illusjonen om at vi lever på et sted uten utfordringer? Det synes jeg faktisk du bør svare på.

I innlegget ditt skriver du om den gang alle fabrikkene langs vassdragene våre gikk for fullt og du skriver om en tid da kampen for føden var stor. Modum har en stolt industrihistorie. Det er ikke det folkehelsebarometeret handler om. Det handler om Modum 2020 – altså snart 100 år etter de harde 30-årene. De som opplevde krigen som ungdom og voksne har i dag barn som selv er pensjonister eller er i ferd med å bli det. Det er barnebarna og oldebarna deres dette handler om.

Hvis du vil lese legger jeg ved noen utdrag fra denne offentlige rapporten. Og det er altså ikke noe jeg har skrevet, men det er sitater fra offentlig dokument bestilt og behandlet av Modum kommune:

«Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning bl.a. når det gjelder sannsynligheten for å fullføre videregående skole. Foreldrenes utdanningsnivå i Modum er forbedret de siste årene, men er lavere enn snittet i Buskerud og landet for øvrig. Det er en negativ utvikling når det gjelder andel elever med direkte overgang fra ungdomsskole til videregående skole. »

«Modum har utfordringer med sykefravær og stor andel unge sosialhjelpsmottakere, uføre og eneforsørgere. Dette er resultater som bl.a. henger sammen med utdanningsnivå og fysiske og psykiske helseplager. Disse utviklingstrekkene skaper og opprettholder sosiale helseforskjeller. Forebyggende folkehelsearbeid er avgjørende for å lykkes med å snu denne utviklingen.»

«Folkehelseprofilen for 2019 viser at det i Modum er det 30 prosent med overvekt/fedme, i Buskerud er det 22 prosent og i Norge 23 prosent. Det er en sammenheng mellom overvekt/fedme og utvikling av diabetes type 2. Tall for Modum viser at befolkningen plages mer enn gjennomsnittet med psykiske lidelser og har et høyere forbruk av legemidler mot psykiske lidelser hos voksne. Økt antall eldre med kognitiv svikt gir nye utfordringer som på sikt vil føre til et økt helse- og omsorgsbehov. »

«Barns foreldre har stor påvirkning på hvilke holdninger barna tar med seg til skolen. Foreldrenes holdninger til skolegang har også påvirkning på hvordan tilbakemeldinger fra skolen blir fulgt opp, gjennomføring av lekser, oppmøte og andre faktorer. Det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og frafall i videregående skole. Det er også gjort forskning på sammenhengen mellom foreldre med lavt utdanningsnivå og barns utvikling av fedme. En rekke forskningsarbeid peker på at skolesystemet reproduserer sosiale forskjeller. »

«Tradisjonelt har Modum vært en industrikommune, knyttet til vassdraget og virksomheter rundt dette. Et stort antall arbeidsplasser som ikke stilte krav til utdannelse, førte til at en stor andel av befolkningen gikk rett over i arbeid, for eksempel etter grunnskolen. Fortsatt ser man konsekvenser av dette, ved at utdanningsnivået er lavere enn gjennomsnittet i andre sammenlignbare kommuner.»

Dette sto i lederen: Røde lamper i Modum


Hvert eneste år lages det et folkehelsebarometer for norske kommuner. Der blir de sammenlignet med hverandre. Nå foreligger en ny utgave, og nok en gang er det faretruende mange røde lamper som lyser i Modum.

Moingene har gjennomgående lav utdanning, og andelen barn som vokser opp i familier med aleneforsørger – noe som ofte medfører lav inntekt – er høyere i Modum enn landsgjennomsnittet. Modum har i gjennomsnitt en høyere andel av befolkningen i alderen 20–29 år som mottar sosialhjelp.

Modum har en høyere andel elever som har dårlige leseferdigheter i femteklasse. I tillegg røyker kvinner i Modum mer enn gjennomsnittet, og ungdom er mer «slave» av skjermer (telefon, PC etc.) enn ungdom i andre kommuner. I tillegg har Modum en høyere andel innbyggere med psykiske lidelser i alderen 15–29 år enn gjennomsnittet. Moingene sliter mye med muskel- og skjelettplager, en høy andel 17-åringer har fedme og moingene bruker mer antibiotika enn landsgjennomsnittet.

Nå er det noen grønne lamper også, men de er langt færre.

Men vi bor ganske bra, 10.-klassingene trives på skolen, ungdommen er fornøyd med sine treffsteder og vi har eksepsjonelt godt drikkevann. Men summen av de røde lampene skaper selvsagt utfordringer. Det er et langt lerret å bleke å endre det som ikke er bra. Det som er veldokumentert er at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivået i befolkningen og folkehelsen. Som det står i rapporten: «Tradisjonelt har Modum vært en industrikommune, knyttet til vassdraget og virksomheter rundt dette. Et stort antall arbeidsplasser som ikke stilte krav til utdannelse, førte til at en stor andel av befolkningen gikk rett over i arbeid, for eksempel etter grunnskolen. Fortsatt ser man konsekvenser av dette, ved at utdanningsnivået er lavere enn gjennomsnittet i andre sammenlignbare kommuner.»

Folk med høy utdanning er i gjennomsnitt friskere og lever lenger enn de som ikke har det. Nå vil dette endre seg over tid. Ungdom tar utdanning i dag. Hva betyr så disse tallene? De betyr at en del moinger opplever at livet er krevende, og det betyr nok at Modum er litt mer krevende å drifte enn gjennomsnittet av kommuner.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags