Gå til sidens hovedinnhold

Helhetlig tenkning for levende bygder

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er et uttalt mål i store deler av norsk politikk å hindre fraflyttingen fra bygdene. Men når alt kommer til alt og pengene skal fordeles, er det ofte langsiktig tenkning legges til side til fordel for kortsiktige løsninger. Det er også problematisk at hver sak sees på hver for seg, selv om for eksempel transport- eller boligpolitikk kan være helt avhengig av både offentlige tjenester, arbeidsplasser og landbrukspolitikk.

For å bruke nedlegging av små skoler som et typisk eksempel:

Å legge ned skoler fordi det er for få barn i ei bygd er litt som å tisse i buksa for å holde varmen – budsjettet løses akkurat denne gangen, men bygda blir uattraktiv for barnefamilier. Det egentlige problemet når det er for få elever på en skole er ikke at det er for mange skoler; det er at det er for få barn. Noe som fører til at bygda eller tettstedet sakte, men sikkert foreldes og dør ut. Ville du flytta til for eksempel Eggedal hvis det innebar at barna dine måtte busses 20–30 kilometer hver vei til skolen hver dag? Neppe. Færre skattebetalere til det budsjettet man slet med blir det også ...

Problemet med både skoler og andre offentlige tjenester kan også løses med politikk på helt andre områder. Nå som boligmarkedet i byene er så ekstremt at det er nesten håpløst for folk med vanlig inntekt å få kjøpt så mye som et bøttekott, har bygdene en gylden mulighet til å tilby mer plass og bedre bolig for en billigere penge.

Men, mens jeg skriver denne artikkelen i min hjemkommune Krødsherad, er det bare én – 1 – boligannonse ute på finn i hele kommunen, og der er prisnivået nærmere tre millioner kroner for 88 prosjekterte kvadratmeter. Sikkert ingen upris, men heller ingen magnet for barnefamilier som har nesten akkurat den samme boligen langt mer sentralt i Hokksund eller Hønefoss.

Samtidig er det en god del eldre hus som står tomme rundt omkring på bygda her, som kanskje kunne blitt noens hjem for en langt billigere penge og bidratt til å skape liv i bygda. Kommunen kunne også tatt initiativ til å bygge flere familieboliger i nærheten av skolen, slik at en stor andel av barna kan gå eller sykle til skolen. Og vipps, så er det nok elever allikevel.

Arbeidsplasser er et område som ofte settes først når man snakker om distriktspolitikk. Dessverre er debatten om arbeidsplasser ofte lite nyansert, noe som gjør den ineffektiv. Det er ikke så fryktelig vanskelig for meg som er anleggsarbeider å finne jobb på bygda. Mine jevnaldrende som akkurat er ferdige på universitet eller høyskole derimot, har ikke all verdens å velge mellom.

Dersom det å skape arbeidsplasser kun dreier seg om nye industriområder og fabrikker, vil denne trenden fortsette. Hvis man har et egnet lokale og bredbånd, er det ikke mye i veien for å drive for eksempel et regnskapsfirma fra Gol i stedet for Drammen. Det er også verdt å merke seg at det er et betydelig antall høyt utdannede i offentlig sektor, som ofte glemmes bort i debatten om offentlige tjenester.

Sist men ikke minst vil jeg nevne den kanskje vanligste, men også ofte glemte grunnen til at ungdom flytter fra bygda: «Det skjer jo ikke noe der». Dette jobber Bygdeungdomslaget med å endre hver eneste dag, og vi vil gjerne ha flere med på laget! De andre punktene derimot, er det politikerne som må gjøre noe med. Og nettopp derfor er det så viktig at du som er ung bruker stemmeretten slik du mener er best for levende bygder!

Kommentarer til denne saken