Foreslår jakt av 7.000 bukker på Hardangervidda


BUKK: Villreinutvalget for Hardangervidda vil felle 7.000 bukker på Hardangervidda som et tiltak mot skrantesyke.

BUKK: Villreinutvalget for Hardangervidda vil felle 7.000 bukker på Hardangervidda som et tiltak mot skrantesyke.

For å sikre seg mot skrantesyke på villrein, vil Villreinutvalget for Hardangervidda nå få ned bukkebestanden.

DEL

(Laagendalsposten) Mattilsynet har gitt Hardangervidda krav om å teste reinsdyra på Hardangervidda for skrantesyke etter at det ble påvist skrantesyke på Nordfjella mars 2016.

Skrantesyken hos villreina på Nordfjella er det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa. Nå er Mattilsynet redd for at sykdommen skal spre seg til Hardangervidda.

Større risiko for bukker

For å utelukke og forhindre skrantesyke foreslår Hardangervidda Villreinutvalg en fellingskvote på 7.000 voksne reinsdyrbukker til høstens jakt. 7.000 dyr er nesten hele bestanden av reinsdyrbykker på Hardangervidda.

– Det må tilrettelegges for høy avskyting av bukker. Bukker har større risiko for å være smittet med skrantesjuke enn voksne hunndyr, og en prøve av bukker har stor verdi. I tillegg bruker bukkene større arealer og utgjør dermed en større risiko for å spre smitte, skriver Mattilsynet på sine hjemmesider.

Mattilsynet ønsker å raskest mulig «friskmelde» bestanden på Hardangervidda. Det kan derfor bli aktuelt å fremskynde jaktstarten til 10. august, som et tiltak for å hindre skrantesyke, opplyser Villreinutvalget.

Hva er skrantesyke?

  • Skrantesjuke (CWD) er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein.

  • Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea.

  • Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Ukoordinerte bevegelser, tap av kroppsfunksjoner og til slutt død

  • Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.

  • Hjernen til hjortedyr som er rammet av CWD degenerer og hjernevevet får et karakteristisk svampaktig utseende når en ser på det i mikroskopet.

  • Smittestoffet i skrantesyke, feilfoldede prioner, er svært hardført. Prionene kan holde seg smittsomme i miljøet i mange år. De har blant annet evne til å binde seg til jord, og de kan bli tatt opp i planter.

  • Smittede dyr kan skille ut prioner, for eksempel gjennom spytt, urin og avføring og på den måten smitte andre dyr direkte. Smitten kan også blir værende i miljøet, og bli plukket opp av dyr som er mottakelig for smitte.

  • Kan kjæledyr eller rovdyr få CWD?

    Det er ingen rapporterte tilfelle av naturlig overføring av CWD fra smitta/syke hjortedyr til hund og katt, eller ville rovdyr.

Kilde: Miljødirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

 

Dødelig og smittsomt

Det er påvist skrantesyke på Nordfjella sone 1.

Veterinærinstituttet testet i 2018 lymfeknuter og hjerneprøver for skrantesyke av ca. 480 dyr fra Hardangervidda, og i underkant av 80 dyr fra Nordfjella sone 2.

VILLREIN: Mattilsynet er redd for skrantesyke på Hardangervidda.

VILLREIN: Mattilsynet er redd for skrantesyke på Hardangervidda. Foto:

Forskere ved Veterinærinstituttet har beregnet at det er rundt 67 prosent sjanse for at Hardangervidda er uten skrantesyke etter jakta i 2018. Mattilsynet har satt et krav om 99 prosent sikkerhet for å erklære områdene for smittefrie.

I løpet av 2019 og 2020 har man behov for svært mange prøver for å komme over 90 prosent sikkerhet for smittefrihet.

– Dersom sykdommen skulle spre seg ut av smittesonen i Nordfjella, vil konsekvensene være svært store. Skrantesjuke er en av de mest alvorlige sykdommer hos dyr vi noensinne har stått ovenfor i Norge, og skal vi lykkes i bekjempelsen, må det gjennomføres tiltak som nødvendigvis vil være inngripende for flere grupper, skriver Mattilsynet.

kartleggingsprogrammet for skrantesjuke

  • Miljødirektoratet og Mattilsynet opp til å få inn 1000 prøver fra Hardangervidda.

  • I fjor mottok Veterinærinstituttet 911prøver som til sammen utgjør 78 % av felte ungdyr og voksne.

  • Det ble totalt felt 1394 dyr (228 kalv, 188 åringer, 551 bukk og 427 voksne simler) med en kvotepå 6000 dyr.

  • Med det som utgangspunkt, og med en fordeling på 50 ungdyr, 200 simler og 750 bukker, vil vi nærme oss 90 % sikkerhet i 2021.

  • Med et uttak på ca 1000 dyr vil det ta noe lenger tid enn 5 år å friskmelde populasjonen.

Kilde: Mattilsynet

LES OGSÅ:

Artikkeltags