Gå til sidens hovedinnhold

Endelig hjemme hos mamma og pappa

Artikkelen er over 6 år gammel

Det var en sliten Vegard Hansen som kom hjem til Vikersund og mammas sukkerkake torsdag kveld.

Vegard Hansen er hjemmekjær, så hva passer vel bedre enn å slappe av i sofaen hjemme i Sandgata, etter en av hans mest hektiske dager noensinne.

– Det er ikke ofte jeg er sliten, men nå skal jeg innrømme at jeg merker det, sier Vegard i det han kommer inn døra.

Hektisk uke

Da har han akkurat kjørt hjem fra Oslo, hvor han har vært med direkte på Dagsrevyen. Hele uka har vært hektisk, og det startet allerede mandagen etter første kvalifiseringskamp mot Brann i Bergen.

– 06.30 ringte de første telefonene fra rikspressen. Etter 1-1 forsto alle at dette kunne bli langt mer spennende enn ventet, sier Vegard.

Siden har det gått i ett. Først litt etter 21 torsdag kveld var han hjemme i Vikersund.

Gratulasjoner

Der møter han mamma Anne Regine og pappa Kjell-Ivar. De vet selvsagt hva som skal til for å få Vegard til å kose seg.

– Jeg har bakt sukkerkake. Det er det beste han vet, sammen med et glass kald melk, sier mamma.

De har med seg gratulasjoner og lykkønsker fra fjern og nær, men Vegard har ikke helt tid til å ta imot dem.

– Jeg og sønnen min skal til London på fotballtur i helgen og jeg har ikke pakket ennå, sier han.

Og det kvelden etter at han kun har sovet tre timer.

– Nei, det ble ikke så mange timene etter opprykket. Jeg var seint hjemme og våknet tidlig, så det ble bare sånn, sier han.

Ønsket lenge

I løpet av torsdagen har det velkjente håret også blitt kortere. Det er noe særlig mamma synes er ålreit.

– Jeg har hatt lyst til å finne fram saksa mange ganger, og synes egentlig han ble veldig fin med den nye sveisen, sier Anne Regine.

– Selv har jeg ikke rukket å se skikkelig på det, men det er helt greit. Det største problemet er at nå må jeg klippe meg hver sjette uke. Ved siden av handling og barbering er hårklipp det kjedeligste jeg veit, sier Vegard mens han tar et nytt kakestykke.

Måtte bli fotball

Hverken mamma eller pappa kan komme på noe annet enn fotball som yrke for Vegard.

– Han har jo hengt med meg siden før han kunne gå, og jeg glemmer ikke første gang han løp fra meg. Da var han bare 12-13 år gammel, sier Kjell-Ivar.

Men selv om fotballen var et klart førstevalg, var aldri mamma bekymret for sønnen.

– Han har jo gått på BI og alltid vært flink på skolen. Det gjorde at jeg ikke hadde noen grunn til å bekymre meg, sier hun.

Etterlyste glede

Etter at opprykket var sikret onsdag kveld, etterlyste TV2s journalister mer glede hos Vegard.

– Jeg var faktisk mer ekstatisk etter Bærum-kampen. Da kom utligningen på overtid og alt ble så overraskende. Onsdag fikk jeg jo tid til å forberede meg, sier Vegard, om den noe avmålte feiringen.

Kommentarer til denne saken