Forsterket kamp mot EØS

Av

Grunnloven undergraves, men de viktigste politiske partiene og organisasjonslivet ser ikke ut til å ta det alvorlig nok hva EØS betyr. Synes de det er for vanskelig må noen andre ta over initiativet.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Viktige organisasjoner avholder landsmøter og valgkamper planlegges i disse dager. Hvem tar EØS-alvoret inn over seg?

Samfunnsaktører og innbyggerne i Norge bør frykte hva en videre EU-ifisering gjennom EØS gjør med fremtiden vår. Mye står på spill. Det finnes noen, men det er i antall, ikke makt, marginale grupper på toppen av samfunnspyramiden som både tjener på og fremskynder denne utviklingen.

Debatten om EØS foregår fortsatt på grunnleggende feil premisser. Fagbevegelsen må i større grad få opp øynene for hva et europeisk føderasjonsprosjekt, Europas Forente Stater, basert på markedsliberalisme, nedfelt i Lisboa- traktaten og de fire friheter, innebærer for arbeidsfolk, industri og næringsgrunnlag. Som vi så i forbindelse med siste EU-budsjett legges det nå også opp til at nasjonalstatenes skatteinntekter trinnvis skal kanaliseres inn i EU.

Høyesterett gjorde det i desember 2016 helt klart hva fagbevegelsen har i vente ved Holship-dommen, som kom pga havnearbeiderkonflikten. EØS trumfer norske lover. Fagforeningenes forhandlingsrett og tariffavtalen for arbeidsoppdrag på norske havner ble tilsidesatt. Nå må de delene av fagbevegelsen som er fornøyde med bare å utrede hva EØS betyr se å våkne. Spørsmålet er allerede klarlagt.

Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag bør også forsterke sin innsats mot norsk medlemskap i EU og EØS som uvilkårlig leder oss til EU-samfunnet. Norges Fiskarlag burde endre sitt syn på EØS. Disse interesseorganisasjonene, utgått fra primærnæringene, kan vanskelig tro at de nåværende særrettighetene og importvernet er hugget i stein. Vilkårene for yrkesgruppene de representerer er under sterkt press allerede i dag. I morgen og fremover vil det bli mye verre.

Gjennom EØS- og Schengen har kapitalinteressene i primærnæringene midlertidig tilgang på billig arbeidskraft, gjennom utstrakt lønnspress og sosial dumping som arbeidsinnvandringen har ført til. Dette har på den annen side kostet arbeidsfolk i Norge dyrt. EØS er såvisst ingen garanti for arbeidsplassene i Norge, slik høyresiden inkludert Ap har hevdet i årevis. EØS er det redskapet som EU bruker, nettopp for å undergrave velferdssamfunnet og de resultater småkårsfolk, arbeidere og små og mellomstore næringsutøvere har oppnådd i Norge. Et i stor grad vellykket samfunn som ikke kom på plass av seg selv. Selvstendighet og selvråderett er helt grunnleggende for å bevare og videreutvikle det.

Valgkampen nærmer seg, men signalene så langt tyder på at ingen vil løfte EØS fram øverst på sin dagsorden. Noen satser tvert imot på illusjonen om at kapitalkreftene kan temmes innenfor EØS-systemet. Som om de fire friheter, EU-domstolen og ESA ikke eksisterer.

Vi har blitt tvunget til å føre en defensiv kamp i møte med forskjellige enkeltdirektiver og forordninger som importeres til Norge fra EU via EØS. Men direktivene tydeliggjør at EUs mektigste land, sterkeste kapitalinteresser og det enorme EU-byråkratiet har til hensikt å legge stadig flere områder inn under sitt styringssystem. Akkurat nå gjelder det jernbanen, gjennom EUs fjerde jernbanedirektiv. Tidligere har det handlet om post, finanstilsyn, energiområdet (Acer), bemanningsbyrå, reise- kost og losji etc. Alle tapte slag for oss EU-motstandere.

Nå er det på tide å velge en mer offensiv strategi i kampen mot EU via EØS. For skal man bare kjempe i motbakke, og måtte erkjenne stadige tilbakeskritt, så blir det umulig å komme seg fremover i terrenget.

Organisasjonen Nei til EU har de siste årene blitt tydeligere i sin EØS-motstand. Det er bra, men ikke nok. Også denne organisasjonen trenger medspillere i det øvrige organisasjonslivet og – ikke minst – på Stortinget.

Det som først og fremst mangler er troverdighet blant de norske politiske partiene. Også de erklærte EU-motstanderne. De hestehandler tilsynelatende først og fremst om posisjoner. Samtlige skaper på ulike måter illusjoner om hva man kan oppnå, nettopp ved å lage bindende avtaler med de fremste EU-partiene. De kaller det realpolitikk. I virkeligheten er det ødeleggende, ikke bare for EU og EØS-motstanden, men for alt som har blitt oppnådd fra nasjonsbyggingens spede start, de sosiale bevegelsene og arbeidsfolks kamp for likeverd og fellesskapssamfunn. Vår selvstendighet og da også selve troen på framtida er under voldsomt press. Alvoret er i ferd med å gå opp for stadig flere nå.

Øystein Steiro Sr., norsk representant på ekspertnivå i EØS-forhandlingene kom i fjor med en bombe: han skjønte ikke hva EØS betydde den gangen i 1992-1994, men i dag ser han Norge mer som en EU-koloni enn et selvstendig land. La det synke inn. Ingen av de norske nei-partiene sier det like klart. Det kan jo skyldes det at deres våte drøm synes å være begrenset av giftermål og posisjonering i forhold til Arbeiderpartiet, selve pådriveren for norsk EØS-underlegging.

Siden EØS-avtalen forpliktet Norge til ikke bare å akseptere det regelverket som fantes i EU da vi tiltrådte i 1994, men også hva EU måtte komme til å utvikle av forordninger, direktiv og rettsakter, ble veien inn i EU satt på EØS-sporet den gangen.

Grunnloven bestemte at Stortinget skulle avgjøre rettsutviklingen i Norge. Realiteten har blitt at det er EUs mektigste land, European Roundtable of Industrialists (ERT) og 55 000 byråkrater i EU-kommisjonen i Brussel som bestemmer hva Stortinget skal få lov til å bestemme.

Grunnloven undergraves ikke bare gjennom denne praksisen, den tråkkes på.

Det hviler et stort ansvar på organisasjonene i Norge og de politiske partiene. Enten må de definere seg på suverenitetens side og aktivt bekjempe EØS, eller så må de tvinges til å erkjenne at deres linje i praksis opphever den.

Det kan også hende vi trenger helt nye organisasjoner og partier som redskap for å bekjempe norsk EU-medlemskap. Nå gjelder det å ikke kompromisse på fundamentet for folkestyret i Norge og aktivt arbeide for oppsigelse av EØS. Nye allianser vil måtte oppstå, gamle vil måtte brytes.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken