NRK-programmet Debatten tirsdag kveld: Fattigdom sto på dagsorden. Tre kvinner fortalte om hvor tøffe økonomiske kår de lever i. Det ble vist fram statistikk over den enorme økningen i utdelingen av mat fra frivillige organisasjoner. Men i studio var det kjemisk fritt for politikere fra regjeringspartiene Ap og Sp. De var invitert, men ingen stilte. Ikke engang en skarve mening stortingsrepresentant fant de seg bryet med å sende. Begrunnelsen de oppga for ikke å være med i Debatten, var at budsjettforhandlingene pågår og at det derfor ikke var riktig. Det er selvsagt bare sludder og vås. Her viste de to styrende partiene at de ikke har ryggrad. Selv om man ikke har til hensikt å gjøre noe/påstå at de ikke har råd/eller vil følge situasjonen nøye (det siste har blitt et utsagn som spilles av automatisk), burde de uansett møtt opp og fått høre ordene fra de som har sommerskoene på også om vinteren på grunn av dårlig økonomi.

Har du lyst på makt må du også ha ryggrad til å stå fram og ta ansvar. En leder kan ikke stikke halen mellom beina og gjemme seg. Det er feigt. Det er respektløst og det viser at de ikke våger å se folk som sliter i øynene. Det er bare ett ord som kan beskrive slik oppførsel: feighet. Det ville selvsagt vært belastende å stille opp, men slik er det nå en gang å være leder. Er du leder og har makt må du stå fram og stå oppreist når det stormer – ja kanskje aller helst da. En god leder lar de ansatte skinne når ting går bra, og står fram selv og tar ansvar når ting har gått skikkelig på tverke.

Når matkøene øker dramatisk og stadig flere pr. definisjon havner under fattigdomsgrensen må det være regjeringens viktigste oppgave å ta grep. I Norge burde det i hvert fall ikke handle om mangel på penger. Skal vi spissformulere Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum litt, så sier de at problemet til Norge er at vi har for mye penger og at vi må bruke mindre. Regjeringens hovedbudskap i valgkampen i fjor var å få ned forskjellene og sørge for at det var vanlige folks tur. Dessverre ser det ut til at for hver dag de er på jobb, fjerner de seg mer og mer fra det de lovet. Ekstra ille må det være for Arbeiderpartiet som i all sin tid har vært bygd på en drøm om at folk skal ha råd til mat på bordet og penger til å betale husleien eller lånet.

Vi forstår at det er en vanskelig tid. At vi står oppe i utfordringer som kanskje ingen annen norsk regjering har gjort siden krigen. Men at de ikke har ryggrad til å stille opp og møte de på grasrota som sliter – slik vi så på Debatten tirsdag – er rett og slett utilgivelig. Ordene deres blir hule og lite troverdige. Å skylde på budsjettforhandlingene er selvsagt bare tull. De burde heller sagt; vi tør ikke fordi det som kommer fram trolig er så pinlig for oss at vi heller holder oss hjemme.