Vi opplever i dag et kraftmarked uten styring og uten politisk vilje til å ta grep. Jeg stiller spørsmålet, er dette nok et eksempel på: «Bukken som skulle passe havresekken»? Har vi blitt lurt til å tro at utenlandskablene bare har minimal innvirkning på prisnivået i Norge?

Vi opplever i dag et kraftmarked uten styring og uten politisk vilje til å ta grep. Jeg stiller spørsmålet, er dette nok et eksempel på: «Bukken som skulle passe havresekken»? Har vi blitt lurt til å tro at utenlandskablene bare har minimal innvirkning på prisnivået i Norge?

Vi erfarer i dag at Energiloven fra 1990 gir grobunn for en helt annen regulering av energimarkedet enn tilsiktet. Loven var ment å være et hjelpemiddel for styring av energiproduksjon og omsetning, til gavn for oss forbrukere. Markedsstyringen skulle sørge for at prisene kunne styres av tilbud og etterspørsel innenfor et fungerende marked. Dette var et system som fungerte i over 30 år, fram til sommeren 2021. Siden da har markedet vært fullsdendig styrt av etterspørsel, med påfølgende himmelhøye priser.

I dag har dette markedet «løpt løpsk», med antatte dimensjoner som vi forbrukere ikke er tjent med. Det som er skremmende er at ingen av våre politikere tar grep og presser fram nødvendige endringer i forhold til lovgivningen eller forskrifter. Først da vil energimarkedet kunne styres etter hensiktsmessige rammebetingelser. Kan årsaken være at høye strømpriser gir «klingende mynt» i Statskassen eller i en eller annen slunken kommunekasse. Altså, en høyst usosial ekstrabeskatning, selv med de stønadsordningene som finnes i dag.

Prisene på strøm fastsettes av kraftbørsen Nord Pool og skjer i to trinn. Først internt i det som kalles day-ahead-markedet for Skandinavia og deretter for resten av Nord-Europa. Rent praktisk melder produsentene inn hvor mye de vil produsere til en gitt pris og legger den totale produksjonen «i en pott.» Kjøperne på sin side, angir den pris de er villige til å betale for sin del av «potten». Prisen bestemmes av det som gir likevekt mellom tilbud og etterspørsel.

Ulempen med dette systemet er at grunnkalkylen for strømprisen, blir tilnærmet den samme i alle landene tilknyttet Nord Pool.

På tross av denne øvelsen oppstår det enorme prisforskjeller mellom våre aktuelle kraftregioner som et resultat av forskjellige overføringskapasiteter. Dette skyldes i vesentlighet:

Er overføringskapasiteten liten, vil det være stort prisavvik på hver side av flaskehalsen.
Er overføringskapasiteten stor, vil prisen på hver side bli diktert av kjøperens bud.

Jeg har gjort et tilfeldig prissøk 17. juli og kommet fram til: På tross av overproduksjon i våre kraftverk, betaler vi som bor sør for Dovre:

  • 87 ganger strømprisen i Trøndelag og Nord-Norge.
  • Fire ganger strømprisen sammenlignet med våre svenske naboer i øst.
  • Sørlandet er transittregion for utenlandsrutene og forbrukerne betaler nær 180 ganger mer enn trønderne.

Det siste året kjennetegnes med eksport av norsk kraft til meget høye priser, som også styrer våre egne priser. Dette er vi ikke tjent med, politikerne må komme på banen og trekke opp nye og klare retningslinjer for krafthandel med utlandet og uheldig nedtapping av kraftbassengene.

Fra mitt ståsted er det en klar løsning som skiller seg ut.

Auksjonen i day-aheadmarkedet for Norden, som styres av Statnett, må deles i to. En langsiktig forhandlet leveranseavtale for hjemmemarkedet og en daglig budrunde for eksport av overskuddskraft. Dermed legges bare overskuddskraften i «potten» for tilbudet til utlandet.