Sammen med sommervikar Kjersti Marie Scheen svinger hun vaskekluten inne på kroa. Det er en time til de åpner og også i dag gjentas de daglige rutinene. Stikkordet er renhold, sjekking av at maten blir oppbevart i riktig temperatur og at de hele tiden kan dokumentere at de har rutiner og at dette blir fulgt.

Mattilsynets merkeordning ble innført fra 1. januar 2016. Det betyr at serveringssteder er pliktige til å henge opp en godt synlig plakat der tilsynets dom kommer fram.

Ordningen skal gi forbrukerne informasjon om de hygieniske forholdene ved serveringsstedet. Det er tre varianter; smilefjes, strekmunn og sur munn.

– Alle serveringsstedene her på Blaafarveværket og kjøkkenet har alltid fått smilefjes. Det motiverer oss og gir en stolthet for jobben vi gjør, sier Therese Kristiansen som jobber i administrasjonen på stedet.

 

Mange unge

Det som kanskje skiller Blaafarveværket fra en del andre serveringsbedrifter, er at en så stor andel av staben er sesongansatte og at det er mer krevende for uerfarne ansatte å forholde seg til et regelverk enn de som er heltidsansatte. For det er et faktum at for mange er dette deres første lønnete jobb.

Kun 15 personer har full stilling, mens antall ansatte øker til nær 200 i sesongen.

Dermed er det mange uerfarne medarbeidere som i løpet av kort tid skal sette seg inn i forskrifter og regler for trygg håndtering av mat.

Therese Kristiansen sier at avdelingslederne er erfarne og at de gjerne kommer tilbake år etter år. Dermed klarer de å ha en kontinuitet også på dette området. Og så skryter hun veldig av husøkonom Laila Berger som har kontroll på alle overordnete systemer for mathåndtering som IK Mat.

– Det er mye folk flest ikke tenker over, som for eksempel at det ikke er lov å bruke neglelakk når du er kontakt med mat, sier Kristensen.

 

Skryter av ungdommen

– Det er utrolig mye flott og flink ungdom. Jeg kan bare skryte at av dem som jobber her, sier Rønnaug Andfossen og nikker mot Kjersti Marie Scheen som holder på de siste forberedelsene før de åpner for en ny dag med salg av rømmegrøt, gryterett og mye, mye mer. Årets nykommer er en sildetallerken som ifølge Andfossen har slått veldig godt an.

Hun har arbeidet på stedet siden 1975. Om sommeren er hun avdelingsleder ved Kroa nede på selve verket og om vinteren jobber hun på kjøkkenet og har blant annet ansvar for at det blir stekt ca. 13.000 lefsekling – en av stedets «signaturretter.»

– Jeg er veldig glad for at vi blir kontrollert skikkelig. Mat skal håndteres på en god måte og de som spiser her skal være trygge på at vi følger de lovene og forskriftene som fins. Det er gode grunner til at det må være så strengt som det er, sier hun.

 

Fem steder

Det er fem steder på Blaafarveværket det serveres mat. Foruten Kroa, er det i turisinformasjonen, Thranestua opp ved Haugfossen, Gruvekroa på gruveområdet og på Nyfossum. I tillegg er det selvsagt hovedstedet; nemlig på kjøkkenet som forsyner de andre avdelingene med all varm mat. Nå skal kjøkkenet utvides.

– Der jobbes det hele året. Blant annet stekes det ett tonn med løk der gjennom vinteren som fryses ned og brukes i sesongen i diverse retter. Det stekes flere tonn med kjøttdeig. Vi bruker store mengder lokale egg, jordbærene er lokale og ripsen vi lager saft av kommer fra Skotselv. Og så bruker vi ikke lettprodukter. Her er det seterrømme og helmelk. Samtidig har vi allergivennlig mat og vi merker for å unngå at allergikere skal spise noe de ikke tåler, avslutter Therese Kristiansen.

Rundt 150.000 mennesker gjester Blaafarveværket årlig. Hvor mange som spiser der har de ikke noe tall på, men hvis halvparten gjør det så er det altså 75.000 mennesker som inntar fast føde på stedet.

 

Gode resultater

Bygdeposten har sjekket mattilsynets portal. Der kan man søke på serveringssteder ved å søke på postnummer.

Alle stedene i Modum, Sigdal, Krødsherad og i Øvre Eiker til og med Hokksund, som er Bygdepostens hovednedslagsfelt, har fått smilefjes fra Mattilsynet.

Noen av tilsynene er riktig nok noen måneder gamle. Det er på Blaafarveværket at de aller nyeste tilsynsrapportene foreligger. Der var Mattilsynet på kontroll i forrige uke.

Smilefjesordningen

Smilefjesordningen startet 1. januar 2016. Den skal informere forbrukerne om de hygieniske forholdene ved et serveringssted. Smilefjessymbolene som deles ut har tre varianter: smilefjes, strekmunn og sur munn.

Mer enn 8000 restauranter og kafeer omfattes av ordningen. Kantiner, matservering på institusjoner, bensinstasjoner eller storkiosker er ikke med.

Dataene fra smilefjestilsyn vil også kunnes brukes fritt av media og andre som ønsker å lage forbrukerveiledning om kafeer og restauranter gjennom internett eller app-er.

Virksomhetene har et selvstendig ansvar for å følge regelverket. Mattilsynets oppgave er å påse at regelverket etterleves.

Kilde: Mattilsynet.