Et år i Sør-Afrika

I sentrum: Barna på barnehjemmet flokker seg rundt Emilie Bråthen. I fjor var hun utvekslingselev i Sør-Afrika. Nå er hun tilbake på Rosthaug videregående skole, og her forteller hun om annerledesåret sitt.

I sentrum: Barna på barnehjemmet flokker seg rundt Emilie Bråthen. I fjor var hun utvekslingselev i Sør-Afrika. Nå er hun tilbake på Rosthaug videregående skole, og her forteller hun om annerledesåret sitt. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I Mandelas land hjalp hun fattige barn, svømte med haier, og gikk med lakksko på skolen. Emilie Bråthen (18) deler her opplevelser fra sitt år i Sør-Afrika.

DEL

RosthaugspaltenI fjor gikk jeg andre året på videregående (vg2) som utvekslingselev i Sør-Afrika. I år er jeg tilbake på Rosthaug videregående skole og fullfører vg3. Mange har spurt meg om jeg angrer på at jeg dro ut. Svaret mitt er alltid nei. Sør-Afrika har gitt meg så mange gode minner og erfaringer jeg aldri ville vært foruten.

Unormalt ble normalt

På denne tiden i fjor hadde jeg akkurat ankommet Durban i Sør-Afrika. Jeg hadde gått noen uker på skolen og begynt å kjenne på hvordan ting kom til å bli det neste året. Noe av det jeg husker best fra denne tiden, var alle de nye inntrykkene jeg måtte ta innover meg. Det var masse mennesker over alt, mye lyd, mat jeg ikke hadde smakt, mange sikkerhetsregler å følge, nytt skolesystem og nye søvnrutiner. Listen ble lang. Det var så mye nytt.

Etter hvert som dagene og ukene gikk, ble de nye tingene helt vanlige. Jeg tenkte ikke lenger på hvor irriterende jeg synes det var ikke å kunne gå ut når jeg ville, eller hvor rart det egentlig føltes å gå på skolen med sokker som nådde lagt over ankelen, oppi de svarte lakkskoene.

Julefeiring i telt

Julen feiret jeg iført bikini og sommerkjole på telttur ved stranden. Temperaturene overgikk 40 grader, og det gikk ikke en dag uten at jeg besøkte den lokale butikken for å få tak i drikke som faktisk ikke kokte i munnen (men mest av alt fordi butikkene hadde air condition). Ellers var julen like mye en familiehøytid der, som her i Norge. Dagene var fylt med mye latter, fellesskap og skvulping i bassenget.

Fra townships til surfing

Jeg var også så heldig at jeg fikk lov til å reise masse. I løpet av året var jeg i Johannesburg, jeg fikk besøke townships (rasemessige avgrensede bydeler), jeg var i Cape Town og besøkte Robben Island hvor Nelson Mandela satt som fange i mange år, jeg så geparder, sjiraffer, nesehorn og elefanter på safari, jeg svømte med haier, og jeg lærte å surfe. Opplevelsene var mange!

Hjalp fattige barn

Gjennom skolen fikk jeg også anledning til å se andre sider av Sør-Afrika. Jeg var fast med i en gruppe som dro ut til ulike institusjoner for å hjelpe andre. Det jeg husker best, er tiden vi tilbragte på et lokalt barnehjem. De snakket zulu, og jeg snakket engelsk. Lite skjønte vi hverandre, men vi fungerte godt sammen likevel. Ansiktene deres lyste opp hver gang vi kom på besøk. Spesielt da vi kom med film og popcorn - det var ikke hverdagskost for dem.

Og nå er jeg tilbake i Norge. Tilbake til den norske hverdagen hvor jeg går i joggesko på skolen, og hvor jeg kan gå ut av huset når det skulle passe meg. Det er både deilig og rart å være hjemme. Sør-Afrika har satt spor i meg; jeg har fått minner og venner for livet. Så når spørsmålet kommer, om jeg angrer på at jeg dro, er jeg aldri i tvil om hva jeg skal svare. Jeg angrer ikke et sekund på det.