Er Krødsherad kommune vertskap i verdensklasse for våre barn?

Foto:

Av
DEL

Meninger Krødsherad kommune smykker seg med slagordet «vertskap i verdensklasse». Kommunen hadde neppe kommet særlig langt i kvalifiseringen til et verdensmesterskap i hvordan man legger til rette for en god oppvekst.

På formannskapets bord ligger det nå et saksframlegg med tittelen «Konsekvenser oppvekst 2020». Skrekkslagne kan vi blant annet lese at det er planlagt at det ikke skal settes inn vikarer ved langtidssykefravær, at skolene slankes bemanningsmessig ved naturlig avgang, at det er generelle utfordringer knyttet til gjennomføring av opplæringstilbudet for barn med enkeltvedtak, at innkjøp av læremidler er kuttet til et absolutt minimumsnivå (til tross for ny læreplan fra høsten 2020), at skolene reduserer på teknisk utstyr, og at transport av elever reduseres, noe som går særlig utover svømmeundervisningen på Krøderen skole fordi bassenget er på Noresund.

I saksframlegget står det også at i forbindelse med arbeidet med detaljbudsjettet for 2020, ble det avdekket at midler til «tidlig innsats» i skolen ikke har tilfalt sektor oppvekst! Det er snakk om statlig rammeoverføring på 400 000 kroner.

Hvor ble det av de pengene? Vi vet at tidlig innsats fremmer læring. Det er et svik mot de yngre innbyggerne i Krødsherad å ikke bruke det i sektor oppvekst når vi vet at enkelte klasser og elever trenger tidlig innsats. Vi er svært bekymret for at barna i Krødsherad ikke vil få den oppfølginga de har krav på og som de trenger for å være trygge, for å bli sett og for å utvikle seg faglig og sosialt. Folk blir sykmeldte, folk går av med pensjon, man må kunne svømme, og verden og skolen blir ikke mindre digital, selv om Krødsherad kommune reduserer på teknisk utstyr.

Dette rammer alle, og de mest sårbare blir trolig mest utsatt. Vi tenker også på de ansatte på skolene som får en enda tøffere hverdag enn de allerede har. Man må ikke være i verdensklasse for å forstå hva det kan føre til. Vi setter vår lit til at politikerne vi har stemt på, gjør om på de foreslåtte tiltakene og satser på barna, på skolen og på framtida. Vi er nødt til å se dette i et langsiktig og også samfunnsøkonomisk perspektiv. Det vi utsetter barna våre for nå, har konsekvenser langt inn i framtida – både for hvert enkelt barn og for samfunnet.

Leserinnlegget er underskrevet av Kathrine Antczak Bjerregaard, Eirik Bjerregaard, Lise Kristensen, Thomas Sjåvik, Bodil Svartås, Dan Ole Stensvik, Therese Myrhaug, Øystein Myrhaug, Karianne Kleven, Tallev Omtveit, Heidi Slevikmoen, Jan Gunnar Rolfstad, Heidi Synøve Sørensen, Camilla Gabrielli, Trude Gulsvik Akselsen, Morten Bråten, Ann Cecilie Lehne, Stian Nilsen Aga, Marit Christin Skinnes, Anders Mjølstad, Hanne Øen, Stian Ringnes Tenmann, Lise Buttingsrud, Grethe Tandberg, Trond Dalby Skinstad, Hege Eriksen, Pål Alexandersen, Berit Nordby, Arne Kværnstrøm, Ingvild Antczak Råen, Bjørn Øyvind Råen, Jannicke Morken, Ingunn Opheim, Kjell Olav Granstad, Stian André Jokerud, Jorun Remmen, Geir Bottolfs, Siri Tveiten, Hilde Jokerud, Øyvind Jokerud, Linn Cecilie Skogstad Galambos, Rune Galambos, Camilla Johansen, Marita Rudsødegård Bråten, Thomas Jokerud, Kirsti Stang, Gro Helene Glesne, Gry Moen, Tatiana Sjo Gustad, Henriette Hem, Ragnar Hem, Ingar Hovden, Marianne Hovden, Ole Morten Olsen, Anne Aslaksen, Geir Olander, Ida Hiåsen, Marius Jokerud, Kristin T. Fuhre, Mari Waaler, Lise Bjerkerud, Kristian Torgersen, Åse Marit Hovden, Øystein Thorvaldsen, Arild Glesne Strandbråten og Ingvild Stegane Strandbråten

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken