I dag, torsdag legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. I mange år har det vært vanlig at det kommer små lekkasjer i forkant til mediene om små og store prosjekter som endelig skulle bli tilgodesett med penger. Små og store seire som stortingspolitikere gjerne ville formidle litt i forkant. I år har det ikke kommet slike lekkasjer. Årsaken til det får vi nok se i dag; det er ikke rom for støtte til nye prosjekter nå. Mange vil bli skuffet og det har statsministeren allerede varslet. Er det en ting vi vet med sikkerhet er det at det blir trangere og tøffere.

Budsjettet som legges fram er et krisebudsjett. Det har finansministeren og statsministeren ikke lagt skjul på. Økte kostnader til strøm, drivstoff, mat og høyere renter. Høy inflasjon og en fare for at mange husholdninger – som fram til nå har følt de har vært en del av middelklassen, men som vil erfare at de slett ikke lenger er det. Krigen i Ukraina har kastet oss ut i en sikkerhetspolitisk krise. Den massive nedbyggingen av forsvaret som har pågått over år må repareres raskt og det vil nå koste oss mye. Samtidig står landet oppe i en fastlegekrise. En kvart million nordmenn står uten fastlege.

Regjeringen får ikke mye skryt, men de skal ha honnør for at de lar nasjonens interesse gå foran partipolitiske hensyn. Hadde de utelukkende tenkt på sitt eget ve og vel, kunne de pøst på med oljepenger – delt rundhåndet ut og sagt ja til smått og stort. Det ville nok stilnet kritikken på kort sikt, men vi hadde neppe likt konsekvensene på lang sikt. Regjeringen står i en veldig skvis; på den ene siden trenger de mer penger, men det blir feil å bruke sparepengene. De må omprioritere og skaffe seg nye inntekter. Slik blir det bråk av. Og bråk vil det garantert bli. Andre partier vil lage politikk av det og folk vil rope på mer.

Når prisene stiger kraftig fører det til at alle får dårligere råd. Da er hestekuren å stramme inn slik at vi handler mindre og dermed senkes prisene. Samtidig øker utgiftene til staten. Tenk bare hva strømstøtten vil koste. Det er en krevende øvelse som krever politisk mot. Det kan bli en tøff budsjettforhandling og det kan bli en veldig tøff vinter der kravene er mange og mulighetene til å løse dem færre.