Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hun hadde hele verdens øyne rettet mot seg i 96 år. Hun er trolig verdens mest fotograferte og kjente person, som gjorde sin plikt i 70 år som statsoverhode, fordi det var forventet av henne. Hun var drevet av en pliktfølelse uten like. Hadde ikke onkelen hennes abdisert, ville hun ikke blitt dronning. Men dronning ble hun, og ingen annen monark har sittet lenger enn dronning Elizabeth II. 70 år på tronen.
Torsdag døde hun, 96 år gammel og med det forsvant siste rest av bindeleddet fra den tid England regjerte over halve kloden. 70 år! Det er nesten helt uvirkelig lenge. I den samme perioden har England hatt 15 statsministre. Hun rakk så vidt å innsette den 16. også – Liz Truss. Dronningens bortgang har ført til stor sorg over hele verden faktisk. Dronning Elizabeths død burde ikke komme overraskende, men for en som har sittet så lenge på tronen som henne var det kanskje en følelse av at hun kom til å være der for alltid. Engelskmennene elsket henne og det kommer til å bli sørget lenge.
Den første statsministeren hennes var selveste Winston Churchill – en politisk kjempe som med seier i andre verdenskrig oppnådde en helt unik posisjon i Storbritannia og i resten av verden. Han er kanskje den eneste brite som har hatt samme status i befolkningen som Elizabeth II. Winston var en veldig konservativ mann på mange områder – ikke minst når det gjaldt imperiet, men han var en stor støtte for unge Elizabeth II da hun ble dronning kun 26 år gammel. Hun var faktisk en av de siste som fikk vite at hun var blitt dronning. Nyheten om at faren hennes, kong George VI var død hadde gått ut til verden, mens Elizabeth og mannen hennes Philip var på tur i Kenya – langt borte fra nyhetene. Da hun selv fikk vite at hun var blitt dronning satt hun i en tretopphytte og så utover savannen.
Elizabeth II førte arven videre blant konger og dronninger i nesten uavbrutt rekke helt fra Edvard Bekjennerens tid som regjerte fra 1042–1066. Kun én gang har Storbritannia vært uten en regjerende monark. Det var i årene 1653–1658 da Oliver Cromwell styrte, etter at han styrtet kong Charles I og henrettet han. Da det var over med Cromwells mørkemannsvelde ble sønnen til Charles I hentet hjem fra landflyktighet. Han tok navnet Charles II. Og nå har Storbritannia fått sin kong Charles nummer III. Han ble konge da moren hans, Elizabeth II sovnet stille inn torsdag denne uken. Sånn går ting i arv, mens konger og dronninger selv må fylle sin rolle i pakt med tiden de lever i. Noe blir nytt, men mye av det gamle består også. Engelskmenn er glade i sine tradisjoner.
Mange tenker nok at det å være konge eller dronning kun er et liv i luksus. Rent materielt er det selvsagt det, men i praksis kunne Elizabeth II ikke velge sin egen vei i livet. Kursen var staket ut – hvor hun skulle bo, hvilken religion hun ville bekjenne seg til, hva det var forventet at hun stille opp på og hva hun kunne si. Hun kunne heller ikke velge å bli pensjonist som alle andre og få noen år uten forpliktelser. Hun har vist en utholdenhet som få andre. Røde kofferter fulle av dokumenter har blitt sendt til henne fra departementer nær sagt døgnet rundt i 70 år. Hun var trolig den best informerte kvinnen i hele kongeriket så lenge hun levde.
I motsetning til vår egen konge og dronning, ga Elizabeth ikke ett eneste intervju i de årene hun var dronning. Hun var med andre ord en meget privat kvinne og som gjorde det som var forventet av henne – både i med og motgangstider.
Det er som kollega Ove Mellingen i Telemarksavisa skrev: «Å være dronning i Storbritannia er neppe i tråd med arbeidsmiljøloven. Eller menneskerettighetskonvensjonen. Det er antakelig også et svært ensomt liv. Det som har sluppet ut fra de indre kongelige gemakker i London, og det er ganske mye de siste 20–30 årene, tyder på at alle, i dette systemet, er mer eller mindre ensomme. Noe som nok også setter sine psykiske spor. Hvilket man har kunnet ane, når det har vært konflikter, skandaler og tragedier. Og dem har det vært mange av.»
Tre av hennes fire barn ble skilt. Aller mest kjent er nok den opprivende skilsmissen mellom Charles og Dina, opprøret til barnebarnet prins Harry, og nå sist da sønnen Andrew havnet mitt oppe i en sexskandale. Dronningen fikk mye kritikk da Dina døde, og det tok mange dager før hun og ektemannen viste seg. Men uansett hva som har skjedd, sto hun løpet ut i 70 år med en blanding av varme og distanse. Få mennesker kan si de kjente Elizabeth privat.
Hun døde på Balmoral Castle i Skottland – et sted hun elsket og der hun nok følte seg til en viss grad fri. Hun tilbrakte også mye tid på Windsor Castle utenfor London. Selve boligen hennes var i velkjente Buckingham Palace, men den egentlige adressen til den britiske hoffet er ikke på noen av stedene. Helt siden 1698 – da Whitehall Palace brant ned – har den offisielle residensen vært St. James Palace. Derfor heter det britiske hoffet fortsatt Court of St. James'.
Et bemerkelsesverdig og trolig ganske ensomt liv er over. Hennes plass i historiebøkene er sikret. Hun levde vel ett år etter at ektemannen hennes, Philip som hun var gift med i 74 år, døde i april i fjor. Bildet av den aldrende monarken alene i begravelsen gikk verden rundt. Hun satt der ensom og alene med sin sorg – da som så mange ganger tidligere i livet. Det å være dronning og konge kan være en veldig ensom tilværelse.