23. september er det premiere på den norske storfilmen «Krigsseileren». Den er basert på virkelige hendelser. Vi bør se filmen i dyp takknemlighet – både fordi krigsseilernes innsats var avgjørende for krigens utfall og fordi norske myndigheter behandlet dem svært dårlig etter krigen. Måten tusenvis av krigsseilere ble behandlet på, er en stor skamplett på myndighetenes og Arbeiderpartiets historie.

Ca 30.000 nordmenn seilte i den norske handelsflåten som besto av 1000 skip. Dersom man legger til de som seilte i Marinen, på utenlandske skip og i hjemmeflåten, blir tallet rundt 50.000. Halvparten av den norske handelsflåten ble senket. Mange av sjøfolkene reiste ut allerede i 1938/39. Lite ante de at det skulle gå både fem, seks, sju år før de kom hjem. Mange av dem som overlevde, kom ikke hjem før langt utpå høsten 1945 – fulle av nerver og krigsnevroser.

De ble totalt overlatt til seg selv og ble spottet og uthengt som fyllefanter. De yngste var bare midt i tenårene da de mønstret ut. De eldste var altfor gamle til å være aktuelle for krigstjeneste på land. Det norske statsrederiet Nortraship seilte inn enorme summer under krigen. Faktisk var overskuddet ved krigens slutt 4,5 milliarder kroner. Til sammenligning var statsbudsjettet i 1940 to milliarder kroner. Krigsseilerne fikk ikke en krone av dette, selv om de ble lovet det.

Handelsflåten sørget for livsviktige forsyninger til blant annet England. De sørget for flybensin til Royal Air Force, mat, stål og mye, mye annet. Så viktig var den norske handelsflåten at den britiske admiralen Sir Gerald Dickens uttalte: «Hadde det ikke vært for den norske handelsflåten, måtte vi bedt tyskerne om fred i 1940». Winston Churchill sa at den norske handelsflåten og sjøfolkene var viktigere for krigens utfall enn én million soldater på landjorden.

Måten tusenvis av sjøens menn og kvinner ble behandlet på da de kom hjem og i årene etter krigen, står i grell kontrast til hvordan for eksempel hjemmefrontens folk ble hausset opp som helter. Hjemmefronten var viktig nok, men sammenlignet med det krigsseilerne opplevde var livet til gutta på skauen den reneste søndagstur. Forfatteren Jon Michelet tok krigsseilerne ut av det store mørket i bokserien om den oppdiktede skogsmatrosen Halvor Skramstad. Vi bør se filmen i takknemlighet over alle dem som ofret så mye.