Gå til sidens hovedinnhold

En bønn til Modums rånere

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har i utgangspunktet aldri vært noe negativ til dere rånere. Faktisk, så har jeg tenkt at dette kan være en sunn hobby. Det er sosialt og med et fokus på å skape, oppgradere og fikse biler. Det skaper samhold, identitet og til en viss grad utelukker overdreven festing og bruk av rusmidler. Jeg har argumentert FOR dere.

Så da jeg flyttet litt ovenfor Åmot sentrum med min mann og nyfødte baby, så ofret jeg ikke dere rånere en eneste tanke. Det skulle jeg angre på.

Hadde jeg visst hvor ille støyen fra Åmot sentrum faktisk er, så hadde vi aldri flyttet inn der vi gjorde. Det spiller ingen rolle om det er mandag, onsdag eller lørdag. Det spiller ingen rolle om klokken er 18.00 eller 02.00. Bassen fra lydanleggene deres gjør at veggene i huset vårt rister. Det ruses i motorer, skriker i dekk og smeller fra eksosanlegg.

Jeg er heldigvis i mammapermisjon. Lite søvn er allerede en del av tilværelsen når man har et lite spedbarn, så akkurat det er jeg god på. Men det gjør utrolig vondt i mammahjertet mitt at den lille babyen jeg kan bruke 2–3 timer på å få til å sovne plutselig bråvåkner og hylgriner – fordi hun rett og slett har blitt skremt våken. Eller når jeg og barnefar frarøves det lille vi kan få av søvn fordi vi holdes våkne til langt på natt.

Jeg har vært nede på parkeringsplassen ved åmotsenteret flere ganger og forsøkt å snakke med dere. Bønnfalt dere. Noen ganger demper dere musikken for den ene kvelden, men så er det like ille dagen etter.

Hobbyen som jeg i utgangspunktet var så positiv til – den er i ferd med å gjøre meg helt gal. Jeg ønsker ikke å ringe politiet. Og jeg ønsker heller ikke å være så negativ til dere som jeg er i ferd med å bli. Men det er den veien det går siden jeg ikke kan leve sånn her.

Dere er jo i utgangspunktet fine folk. De gangene jeg har vært nede og snakket med dere, så har dere unnskyldt dere og sagt at dere selvsagt skal dempe musikken. Jeg vet at noen av dere også har små barn selv, så dere burde jo vite hvordan det er. Jeg vil tro dere hadde blitt ganske frustrerte om noen stilte seg opp like ved der dere bor og lagde så mye bråk at barna deres, eller dere selv, ikke fikk sove.

Så dette er min bønn til dere:

Kan vi ikke prøve å møtes på halvveien? Det er helt greit at dere står nede i sentrum, men demp musikken slik at det er mulig å leve for oss som bor her. Skal dere spille høyt, så trekk dere litt unna folk. Når dere skal kjøre deres vei, så trenger det vel ikke å skrike i hjulene langt oppover åsen? Er dette for mye å be om?

Jeg kommer til å begynne å ringe politiet. Jeg kommer til å gå ned og ta registreringsnumrene deres. Men jeg hadde satt stor pris på å slippe alt dette, og heller få tilbake troen på at dere rånere kan være imøtekommende mennesker – som kan ta hensyn.

Kommentarer til denne saken