Gå til sidens hovedinnhold

– Eirik fikk leve et meningsfullt liv, elsket og tatt vare på av dere nærmeste. Det varte i 12 år, og det er et kort liv, men det var et helt liv.

Artikkelen er over 1 år gammel

I dag, onsdag 15. april, ble Eirik Møller Johnsen (12) bisatt. Sogneprest Geir Holberg holdt en gripende minnetale i Åmot kirke.

Torsdag 19. mars var Eirik Møller Johnsen og moren hans Katharina involvert i en alvorlig ulykke i forbindelse med en dugnad i Modum skisenter. Eirik mistet livet et døgn etter ulykken, og onsdag ble han bisatt i Åmot kirke.

Eirik var født 22. januar 2008.

Kun et begrenset antall gjester kunne få komme inn i kirken på grunn av koronasituasjonen, men begravelsen kunne også følges via livestream.

Mye ble forandret for mange

Sogneprest Geir Holberg ledet bisettelsen, som ble vakkert rammet inn av blant annet Blå salme, framført av Jan Morten Helgestad.

– Torsdag 19. mars var i utgangspunktet en vanlig torsdag, men denne dagen ble mye forandret for mange, sa Holberg innledningsvis i sin minnetale.

Han fortsatte med å skissere omstendighetene rundt ulykken og hva som skjedde i de dramatiske timene etterpå.

– På sykehuset gjør de alt de kan, men det viser seg at Eiriks liv ikke står til å redde. Flere av dere nærmeste er sammen med Eirik da respiratoren skrus av fredag den 20. mars.

Deretter tegnet han et bilde av en gutt som først og fremst utstrålte glede, omsorg og latter, og som mange ble veldig glad i. En gutt som elsket action og motorgøy, og å være ute og sykle eller kjøre alpint; som storkoste seg sammen med mamma Katharina og pappa Vegard – enten det var på reise eller hjemme i sofakroken.

Les også

Har laget minnested for Eirik (12) i skolegården

Helst besøk hele tiden

Fordi Eirik var født med åpen gane og hadde en mild psykisk utviklingshemming, hadde han lite språk, forklarte Holberg. Til gjengjeld ble de rundt ham godt kjent med den glade gutten gjennom måten han var på – gjennom kroppsspråk, lyder og uttrykksmåter.

– Eirik fikk leve et meningsfullt liv, elsket og tatt vare på av dere nærmeste. Det varte i 12 år, og det er et kort liv, men det var et helt liv. Og dere fikk være med på å gi ham gode år.

Holberg beskrev også Eiriks rause sosiale innstilling til alle rundt seg, og det tette forholdet til gode naboer, venner og besteforeldre.

– Han var veldig sosial. Litt i overkant sosial, av og til, syntes mamma og pappa. Med et hei og et bredt smil var samtalene i gang med folk man møtte på fly, tog, buss og i butikkene. Da var det bare å henge på. Uansett.

Eiriks omsorgsevne og omtanke ble også trukket fram.

– Han ville veldig gjerne hjelpe andre, og han var opptatt av å dele. Det kunne være mat, godteri eller leker. Alle skulle få. Kom det besøk, så fant han fram kopper og asjetter. Helst ville han ha alle på besøk – hele tiden!

Ja, vi elsker

For Eirik var det viktig å feire, og han lot seg rive med av korpsmusikk, flagg og «Ja, vi elsker». Derfor var også flagget på plass i kirken, og nasjonalsangen ble spilt.

– Så er det med dyp sorg vi er her nå. Savnet vil være der, men samtidig så er det også mye takknemlighet for alt Eirik fikk bety de årene han fikk leve. Hans smittende latter og hans store omsorg. Han var en del av deres liv og vil fortsette å være det. Det er mange gode minner, sa sognepresten avslutningsvis.

Han avrundet med å snakke om håpet og det gode, og viste til sykehusprestens ord: «Nå sitter Eirik på fanget til Gud».

Verdens beste lille solstråle

På blomsterhilsenene som ble lest opp, var det blant annet en hilsen til «verdens beste lille solstråle» fra mamma og pappa, med avslutningen «vi elsker deg over alt i verden».

Les også

«Hva skal man si? Den helt vanvittig nydelige og skjønne gutten vår er borte»