De tre siste årene har omsorgssektoren i Modum vært preget av innsparinger, omorganiseringer og nedleggelser. Situasjonen i dag er at dørene på Frydenberg er stengt, mens kapasiteten på Modumheimen ble sprengt.

Etter en lang politisk dragkamp forsvant rehabiliteringsavdelingen fra Frydenberg, der det opprinnelig var 18 plasser. Hver gang har Arbeiderpartiet stemt mot nedleggelse av Frydenberg. Kutt i bemanningen og tvangsflyttinger har ført til uro og utrygghet blant pasienter, brukere og pårørende. Flertallspartiene kaller det organisasjonstilpasning.

Med Frydenberg forsvant en betydelig del av pleie- og omsorgskapasiteten i Modum. I statistikken var de 18 plassene i gruppen institusjonsplasser, det vil si høyeste pleienivå. For pårørende er det uforståelig at alt måtte skje så fort, før alternative plasser var klare. Rehabiliteringen skal inn på sykehjemmets avdeling A2 der det er åtte plasser, men ved flyttingen var det bare fire ledige rom. For å erstatte noen av langtidsplassene som forsvinner på Modumheimen blir avdeling G på Vikersund bo- og dagsenter gjenåpnet. Ingen av de seks rommene var klare ved flyttingen og det tar trolig en måneds tid før avdelingen er i drift.

Gruppen som skal drive rehabilitering hjemme hos folk er ennå ikke klar. Søknadsfristen for ergoterapeuten, som blir en viktig del av den hjemmebaserte rehabilitering, gikk ut 25. januar. Så kommer ansettelsesprosessen, og eventuelt oppsigelsestid for den som ansettes. Det tar med andre ord tid før innsatsteamet er klart til å kjøre mil etter mil.

Arbeiderpartiet har kjempet for å beholde Frydenberg. I 2021 vedtok hovedutvalget at inntil det eventuelt kan skaffes nye lokaler, må Frydenberg driftes videre. Flytting av rehabilitering skal ikke gå på bekostning av heldøgns omsorgsplasser. Vedtaket i hovedutvalget var faktisk enstemmig. Det vedtaket har gått i den politiske glemmeboka.

Det har vært en lang rekke med vekslende argumenter for å legge ned Frydenberg. Først var det for få pasienter. Da ble det foreslått å selge plasser til andre kommuner. Det ble ikke solgt en eneste plass, vi hadde nok med våre egne. Så ble branntilsynet sendt inn, med krav om nattvakt. Det siste er altså mangel på fagfolk. Etter tre år med usikkerhet er ikke det så merkelig. Folk vil ha jobb med trygghet. I 2019 ble politikerne informert om nødvendig reduksjon på Frydenberg, og at prosessen måtte starte omgående for å spare penger. I 2020 ble det vedtatt å utrede nedleggelse av Frydenberg, med sikte på flytting til VBD og/eller Modumheimen.

I 2020 ble Frydenberg organisert under Modumheimen. Seinere fikk vi vite at den omorganiseringen i liten grad var lykkes. Vi fikk også vite at det var dårlig arbeidsmiljø og høyt sykefravær. Det var også ønskelig at saksbehandlerenheten (nå tildelingskontoret) var samlokalisert med administrasjonen. Altså ut fra Frydenberg.

I en utredning i november 2021 står det: Ikke gunstig å samlokalisere rehabilitering med langtidsplasser. Samtidig fikk vi vite at det ikke var plass til rehabilitering på VBD. I en ny omorganisering for vel ett år siden ble ergo- og fysioterapi samlet under hjemmetjenesten. All rehabiliteringskapasitet ble flyttet fra Frydenberg, en institusjon som skulle drive rehabilitering. Vi fikk også vite at alle vedtakene hadde skapt usikkerhet og at det hadde vært uheldig for Frydenberg. Fra november 2021 var det bare 12 plasser på Frydenberg. Politikerne ble orientert etter at reduksjonen var gjennomført. Ett år seinere kom forslag om å legge ned hele institusjonen.

De ansatte på Frydenberg mente det var viktig å drive institusjonen videre. I brevet fra de ansatte ble det pekt på historier om både unge og godt voksne pasienter som har fått livet tilbake etter møysommelig tverrfaglig arbeid. De ansatte pekte på at dette finner man bare i en kultur med et godt opparbeidet fagmiljø.

Når saksdokumentene legges på bordet i en omorganisering dreier det seg stort sett om penger. Ikke ett ord om menneskene som rammes av vedtaket. Om tvangsflyttinger til andre boliger og nye mennesker og omgivelser. I omsorg er trygghet viktig.

Arbeiderpartiet har ropt et politisk varsku – høyt og tydelig, men uten å bli hørt. Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sørget for å bygge ned omsorgen, både innenfor somatikk og psykiatri. Stillinger er kuttet og heldøgns omsorgsplasser er stengt, til stor fortvilelse for eldre, syke og alle pårørende.