Didrik Finsrud Johansen (26) fra Vikersund svinger hammer, spikerpistol og drill for Kjell Finsrud AS Byggmann. Der har han voksenlærling i omtrent to og et halvt år. Om et knapt år er han ferdig utdannet tømrer, med svennebrev.

– Som voksenlærling er jeg ikke innom skolesystemet. I stedet får jeg all opplæring ute hos bedriften i løpet av tre og et halvt år. Jeg har litt teori, og må ta vanlig teoriprøve, men dette forbereder jeg meg til stort sett gjennom å lese selv, forklarer den framtidige tømreren.

Etter videregående var ikke Didrik motivert til å hoppe rett på mer skolegang. Han ga seg i stedet yrkeslivet i vold i ung alder, og begynte på jobbe på Ica i Vikersund. Siden har han også jobbet på Modum Bygg.

LES OGSÅ: Jonas (21) har nådd målet - fagbrev og jobb i familiefirmaet: Stadig flere vil ha stavlaftet bolighus

Ligger i blodet

Men så var det denne dragningen mot tømreryrket, da:

– Det har vært mange tømrere i familien, så det ligger nok noe i blodet. Og jeg synes det er et interessant fag. I tillegg synes jeg det er deilig å være i fysisk aktivitet når jeg jobber. Det er gratis trim.

Oldefaren startet i sin tid opp et tømrerfirma, og som en liten kuriositet forteller Didrik at sjefen hans nå – Kjell Finsrud – var læregutt der.

– På den måten er ringen litt sluttet nå, sier han.

Didrik og Kjell er for øvrig ikke i slekt, til tross for felles etternavn.

Manglet erfaring, men fikk plass

Til tross for tømreråren i familien, hadde ikke unge Finsrud Johansen nevneverdig snekkererfaring da han fikk lærlingplass hos Byggmann.

– Jeg kunne ingenting. Jeg sa også i intervjuet med Kjell at jeg ikke hadde noen forutsetninger for å bli tømrer, men at jeg hadde veldig lyst.

Nå som han har holdt på en stund, har imidlertid også mestringsfølelsen kommet.

– Jeg stortrives her, og det blir stadig mer gøy. Jeg liker å få utfordringer og finne løsninger på dem. Det er kanskje en klisjé, men det er gøy å se resultatet av det man jobber med; følge et bygg vokse fram fra start til slutt og se prosessene underveis.

I vinter har han dessuten fått brynet seg på listefri snekring, på ei hytte som Bygdeposten tidligere har omtalt.

– Det var gøy, men tidkrevende. Det blir mer som møbelsnekring, oppsummer han.

Takknemlig for muligheten

Han understreker at han er svært takknemlig for at Kjell Finsrud har tatt imot ham.

– For meg som ikke er spesielt skoleflink, er dette en ålreit vei inn i yrket. Det passer ikke meg å sitte ved en skolepult i åtte timer i strekk. Jeg synes det er vanskelig å holde konsentrasjonen oppe når jeg sitter stille lenge av gangen. Men det er ikke gitt at man får plass som voksenlærling i en bedrift. Det krever jo en del ekstra av bedriften. Derfor er jeg kjempetakknemlig.

Selv bor han i leilighet, men med tiden kunne han tenke seg et eget hus.

– Og hvordan ser drømmehuset ut?

– Tja, det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg er glad i sveitserstilen, der du blir møtt av utskjæringer allerede utvendig på huset. Det er pent å se på. Det kunne vært moro å fikle med det selv, men jeg har ikke gjort noe slikt foreløpig.

I bilverkstedet til bestefar

Ellers er Didrik Finsrud Johansen en idrettsinteressert ung mann. Nå er han fotballtrener for A-laget til Haugfoss, men i mange år var han en svært aktiv bordtennisspiller.

Han har dessuten ikke bare tømrere bakover i familien. Det er også en solid dose bil i bakgrunnen hans: Som guttunge hang han mye sammen med bestefar Arne Finsrud i bilverkstedet og -butikken på Tangen.

– Jeg bodde nesten der. Jeg var der 3–4 ganger i uka etter skolen og fram til det stengte. Bestefar hadde nok hatt lyst til at jeg skulle jobbe med bil.