Gå til sidens hovedinnhold

Det norske flagget feirer 200 år

Stolt heiser vi det på nasjonaldagen og i andre sammenhenger; det vakreste flagg som tenkes kan. I år er det 200 år siden Stortinget valgte nettopp det røde, hvite og blå til vårt viktigste nasjonalsymbol.

LØRDAG

Det norske flagget er kjent og kjært for de fleste av oss. Det er en del av vår identitet, vår kultur, vår nasjon – det er en del av oss alle. Flagget er et sterkt symbol. Det brukes til fest og glede, markeringer, høytider, sport og andre anledninger. Men du kan ikke bruke det som du vil, det reguleres både gjennom flaggloven og strenge normer og regler. Man skal ha respekt for flagget, det skal ikke vanæres, det skal tas godt vare på, det skal ikke tråkkes på, det skal ikke skrives på – og det skal ikke bli skittent.

Veien frem til det flagget vi i dag kjenner, har vært lang og vanskelig. Nå, drøyt tre uker før landets nasjonaldag, trolig den dagen i året da flest norske flagg vaier over vårt langstrakte land, kan det være verdt å ta et historisk tilbakeblikk.

Det ble levert inn tegninger fra flere stortings- representanter - før den endelige beslutningen ble tatt om hvordan det norske flagget skulle se ut. Det kom inn 18 forskjellige forslag. Disse var i aller høyeste grad av noe varierende kvalitet. Historien om Norges flagg er på mange måter historien om den norske frigjøringsprosessen.

Etter at Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814, hadde vi ikke et eget flagg. I de første årene ble det danske flagget med den norske riksløven benyttet, før kong Carl Johan i 1818 innførte et felles, svenskdominert handelsflagg. I 1820 ble det startet en aksjon for et eget norsk handelsflagg – og saken kom altså til behandling i Stortinget i 1821.

De 18 forskjellige forslagene ble selvsagt heftig drøftet og debattert. Under debatten forsvarte kjøpmann og stortingsrepresentant Fredrik Meltzer fra Bergen sitt eget forslag. Han argumenterte for at flagget burde ha korsform i bunnen, og selvsagt inneholde frihetsfargene rødt, hvitt og blått - som vi kjenner fra flaggene til blant andre Frankrike og USA.

I forkant av den endelige debatten ble forslagene lagt ut for at representantene skulle få se dem nærmere. 4. mai 1821 ble Meltzers forslag vedtatt av Odelstinget, 16. mai bifalt Lagtinget vedtaket og Stortinget gjorde den endelige godkjenningen 17. mai 1821. Kong Carl Johan godkjente flagget 17. juli, og det kunne da benyttes i de «nære farvann». Ellers måtte fortsatt det svenske handelsflagget brukes.

Striden om flagget var altså ikke avsluttet med dette, og senere skulle dette bli en viktig sak i unionskampen. Fra 1838 fikk norske handelsskip benytte det norske flagget på egen risiko, og fra 1844 ble den såkalte «sildesalaten» introdusert i både det norske og svenske flagget. Unionsmerket med tilnavnet «sildesalaten» sto i det øverste hjørnet nærmest stangen i begge flaggene i unionstiden. Det ble innført for å imøtekomme norske krav om likestilling i unionen.

I 1879 startet flaggstriden på nytt etter et forslag om å gjeninnføre handelsflagget fra 1821, det rene flagget uten unionsmerket. I 1893 ble dette vedtatt på Stortinget, men kong Oscar nektet å god- kjenne det. Først i 1898 ble flagg-loven kunngjort. Da ble det norske flagget slik vi kjenner det i dag, en realitet – 77 år etter at det først ble vedtatt.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Meltzers flagg landets offisielle. I forbindelse med unionsoppløsningen ble det sydd et nytt statsflagg for Stortinget, det såkalte 7. juni-flagget uten unionsmerket. Det er i dag bevart i Stortingets arkiver. Det er dessverre for gammelt og skjørt til at det kan heises til toppen av flaggstangen på Stortingets tak, men adskillige andre norske flagg vil vaie på Løvebakken på årets nasjonaldag.

Kommentarer til denne saken