Det er trist når et formannskap – et demokratisk valgt organ – trenger en jurist som en slags overdommer i viktige saker – som skolesaken i Krødsherad for eksempel. Selv om rådene rent juridisk holder vann, bør de brukes med kløkt og ikke til å fortrenge det rommet av raushet som lokaldemokratiet trenger for at også mindretallet føler seg ivaretatt og hørt. Det er spesielt viktig når en kommune er delt i to fløyer.

Bakteppet for dette var at Gøril Ødegård (H) bestemt mener hun ikke har fått tilgang på alle relevante brev og dokumenter i skolesaken. Hun har følt seg motarbeidet av administrasjonen fordi hun har bedt om innsyn, men ikke fått det hun har bedt om. Derfor mener hun saken bør utsettes inntil hun føler seg trygg på hva hun skal stemme for. Det sa hun klart ifra om på formannskapsmøtet torsdag.

Det er en veldig alvorlig anklage mot administrasjonen når en politiker sier at viktig informasjon er holdt tilbake. Det er da det er kjekt for makta å ha en betalt jurist på tilhørerbenken, som kan felle en dom over anklagene. Det er bare ett problem; jussen er trang. Demokratiet derimot bør være vidt, når det gjelder hva man har krav på og ikke. Her ble jussen formelle bokstav tillagt størst vekt og ikke Ødegårds bekymring om ikke å sitte med god nok kunnskap.

Kanskje det hadde vært lurt av ordfører Knut Martin Glesne å lytte til Ødegård? For advokaten sa ikke at det var noe i veien for at dokumentene Ødegård etterlyste kunne blitt lagt fram for formannskapet. Han sa bare at det formelt sett ikke var nødvendig. Her kunne ordføreren vist raushet. For det han – som bygdas øverste folkevalgte burde gjort – var å sikre at det i ettertid ikke hefter noen tvil om at politikerne hadde innsyn i alle relevante dokumenter. Torsdagens vedtak vil bare forsterke konfliktene som har delt bygda i to fløyer.

Skole handler om følelser, og er det noe jussen tar lite hensyn til, så er det følelser. Det er der romsligheten i politikken kan komme inn som en salve til å lege vonde sår.

Det var derimot ikke noe som vitnet om forsoning på formannskapsmøtet i Krødsherad i torsdag. Juristens råd ble brukt til å presse fram et vedtak, mens man kanskje burde tenkt mer på langtidseffektene av framgangsmåten der man brukte et juridisk brekkjern for å få på plass tingene slik man vil ha dem.

I utgangspunktet skulle man tro at det å få en moderne skole var en vinnersak. Krødsherad skal koste på seg noe nytt til 155 millioner kroner. Det vil si; det er rammen for skolebygg som man så langt har sagt er grensen for kommunens økonomiske tåleevne. Så vet alle at det å bygge noe nytt, rive noe gammelt og få alt på plass også koster penger – eller følgekostnader som politikerne sier. Der er Gustav Kalager (AP) og Gøril Ødegård (H) helt på linje. De deler en stor bekymring for økonomien og de mener bestemt at prosjektet vil sprekke med nær 50 millioner kroner.

Det er bare ett problem; flertallet vil ikke snakke om disse kostnadene – i hvert fall ikke hvor mange millioner kroner det kan dreie seg om.

Nytt bygg gir normalt en ny start for gamle organisasjoner. Etter å ha fulgt debatten i formannskapet i Krødsherad, er det all mulig grunn til å stille følgende spørsmål; hvordan i alle dager skal kryllingene kunne samarbeide videre? Hvordan skal de klare å forene krefter slik at den nye skolen skal få en god start?

Her kunne flertallet gitt noe til Krøderen som et plaster på såret. Lagt kommunehuset dit for eksempel eller satt av noen friske millioner til stedsutvikling. Det har ikke skjedd. Formannskapsmøtet torsdag var et trist skue – der frontene var så harde som de kan bli uten at det går ut over inventaret. Og nettopp inventar er et stikkord. Kommunedirektør Kroken måtte erkjenne at det ikke er satt av penger til for eksempel scene og andre fasiliteter som gjør at den lille idrettshallen på Noresund kan bli å anse som et samfunnshus.

Det blir skole på Noresund. Hva den vil koste vet ingen, fordi det kun snakkes om kostnadene ved selve skolebygget. For det flertallet går for, sier lite eller ingen ting om hva et nytt kommunehus vil koste. Det må rives for å få plass til den nye skolen og bør derfor tas med i regnestykket. Det mener i hvert fall Høyre og Ap. Ordføreren toner ned dette og sier at det er følgekostnader med så mye her i verden. Slik det ser ut nå vil kommunen leie lokaler i Noresund sentrum til midlertidige lokaler, men det kom også signaler om at kommunen ikke trenger å eie kommunehuset selv.

Det som er helt klart, er at man gjennom prosessen med ny skole ikke har klart å dempe gemyttene. Stikkord er usikkerhet rundt hva skolen vil koste. Hvilke følgekostnader som riving av kommunehuset vil beløpe seg til, hva det vil koste å skaffe de ansatte i Krødsherad kommune nytt tak over hodet. Blir det en god SFO-løsning eller ikke? Kort fortalt: Høyre og Ap mener saken er for dårlig utredet og de mener prislappen for prosjektet blir dyr og at Krøderen-alternativet ikke er utredet. Flertallet – altså Bygdelista – har ikke den samme bekymringen. De mener grunnlaget for å fatte vedtak er godt nok. Det er mulig denne saken vil bli glemt med tid og stunder – om et par hundre år kanskje?