Det er på tide med en forandring, Modum kommune

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det jeg skal si nå er ikke noe nytt. Flere har påpekt dette i lang tid, men det skader ikke å ta det opp igjen. De siste to årene har jeg observert en økende tendens i Modum kommune, der budsjettet til viktige samfunnssektorer, strammes mer og mer inn. Hvert år må de gjøres nøye prioriteringer, og resultatet er slående: stadig flere viktige sektorer i kommunen må nøye seg med mindre penger, men ha den samme driften. Det kan være en vanskelig kabal som på et vis må gå opp. Mindre penger innebærer et større press på viktige sektorer. Det kan sammenlignes med privat økonomien til en familie: en stadig strammere økonomi medfører at familien vil slite med å få endene til å møtes.

Slik trener du deg 10 år yngre på åtte uker: – Det er veldig enkelt


Det virker nesten som om Modum kommune tenker at de vil vinne noe på å stramme inn budsjettet, nemlig mer penger til viktige samfunnsoppgaver. Men jeg er redd for at vi ikke sparer noe som helst. Vi får stadig flere sosialhjelpsmottakere i kommunen. Koronakrisen gjør det ikke akkurat lett å finne seg en jobb eller beholde den jobben man har. Mindre ressurser, gjør at de viktigste etatene i kommunen, ikke har tid og penger til å få de vanskeligstilte ut i arbeid.

Å få mennesker ut i arbeid, i hvert fall hvis man ikke har mye å konkurrere med på arbeidsmarkedet, tar tid og krever ressurser. Kommunen må begynne å tenke langsiktig og ikke kortsiktig. Et overordnet mål må være å skape arbeidsplasser og få de som mottar sosialhjelp, fordi de ikke greier å finne jobb, ut i arbeid. Noen sliter kanskje med å finne seg en jobb fordi de ikke behersker språket, eller kanskje man trenger hjelp til å ta utdanning for å kunne stille sterkt på arbeidsmarkedet. Da hjelper det ikke at Modum kommune gjemmer seg bak «sparings» retorikken. Hvis man som sosialhjelpsmottaker opplever at dørene er lukket, så blir man til slutt bare passivisert. Hvorfor prøve, når man uansett vet at mulighetene ikke er der?

I Norge er det et mål at «enhver har ansvaret for å forsørge seg selv.» Egeninnsats er selvfølgelig viktig. Men egeninnsats kan ikke oppstå i et vakuum. Flere faktorer spiller inn. Som det å oppleve at man bor i en kommune som er genuint opptatt av at det finnes arbeidsmuligheter og at de som har behov for det, får den oppfølgingen de trenger.

Oppfølging krever menneskelige ressurser. Det vil bli mindre menneskelige ressurser i vår kommune om vi fortsetter i samme spor. Det er i bunn og grunn utrolig synd. Vi har en fantastisk beliggenhet. Vi har flere muligheter. Men vi gjør ingenting med det. Vi sitter på sidelinjen og observerer at disse sparingstiltakene virker mot sin hensikt. Vi går bare i den samme onde sirkelen, der vi snakker høyt om problemene. Vi kommer med forslag og løsninger, uten at det blir gjort noe. Ingen tiltak er bærekraftige med mindre de blir satt ut i praksis. Kutter dere ned på budsjettet til viktige sektorer i kommunen, vil dere bare ende opp med å høste det dere har sådd.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken