Det er et sykdomstegn for samfunnet når 13,4 prosent av alle i yrkesaktiv alder lever på trygd

Modum rådhus

Modum rådhus Foto:

DEL

Meninger13,4 prosent av alle moinger (1180 personer) i yrkesaktiv alderen (18-67 år) er varig satt utenfor arbeidslivet viser ferske tall fra NAV. Det åpner det for svært mange refleksjoner – der alle tankebaner fører fram til følgende påstand: denne veksten må avta. Å bli varig ufør er først og fremst ille for den det gjelder og det skaper en krevende situasjon for kommunen. Modum er den kommunen i gamle Buskerud fylke der den prosentvise andelen er høyest. Til sammenligning er den prosentvise andelen i Hemsedal kun seks prosent. Hvorfor er det sånn?

Ordfører Sunni Grøndahl Aamodt (SP) peker på Folkehelsebarometeret som viser at Modum dessverre topper mange statistikker det slett ikke er noe stas å ligge i tetsjiktet på.

  • Generelt lavt utdanningsnivå. Høy andel enslige forsørgere.
  • Høy andel barn som vokser opp i hjem med dårlige økonomi.
  • Høy andel som sliter med psykiske problemer.
  • Høy andel med muskel- og skjelettplager for å nevne noe. I sum fører dette mange over i uførhet.

    Det er et samfunnsproblem som først og fremst merkes lokalt. For summen er at mange moinger sliter i hverdagen med til dels store utfordringer. Modum kommune har gjort mye og ingen vet hvordan tallene hadde sett ut hvis de ikke hadde gjort noe, men har for eksempel satsingen på Frisklivsentralen vært en suksess når vi nå ser tallene? Det er mange prosjekter og et bredt spekter av tiltak som ut ifra tallene ikke har hatt en merkbar effekt. Er vi flinke nok til å utnytte restarbeidsevnen til mennesker som ikke har helse til å jobbe 100 prosent?

Det har vært et overordnet mål at antall uføretrygdede skal ned. Det er vanskelig å få en diagnose som gjør at du er varig ute av stand til å gjøre noe som helst i arbeidslivet. Til tross for det fortsetter andelen å øke og det øker mer i Modum enn gjennomsnittet av landets kommuner.

Den vanskelige samtalen

Det er vanskelig å diskutere og skrive om fenomenet, fordi vi er redde for å støte noen. Det er ikke poenget, men når vi vet at svært mange unge mennesker blir erklært varig uføre så er det ille. De frarøves mye av livet sitt. Å kunne jobbe, ha kolleger, føle seg nyttig og kjenne på både utfordringer og gleder i arbeidslivet er med på å gjøre livet meningsfylt.

Å komme seg opp om morgenen og vite at det er noe som venter på deg, gir livet et positivt innhold og en mening i hverdagen. Det å jobbe er ingen straff – det er en glede og en gave. En jobb er både et sted å tjene penger, ha et sosialt nettverk, lære nye ting og kjenne på følelsen av å lykkes – i hvert fall en gang iblant. Du skal ikke snakke lenge med fremmede mennesker før man raskt kommer innpå hva man jobber med. Jobben er en stor del av din identitet.

Utdanning er viktig

Selv om redaktøren har fått kjeft tidligere for å skrive om det, er det fortsatt slik at utdanningsnivået i Modum er veldig lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Lav utdanning gjør dessverre at sjansene for varig å bli satt utenfor arbeidslivet øker. Det er veldokumentert. En av årsakene er at lav utdanning ofte fører til at man enten ikke kommer inn på arbeidsmarkedet eller at man har vanskelig å skaffe seg nytt arbeid hvis man mister jobben sin. Det er også slik at jobbene som ikke krever utdanning ofte er rutinepregede og fysisk krevende – noe som øker sjansen for vedvarende fysiske plager som kan ende i uførhet.

Av mange viktige oppgaver foreldre har, så er det å inspirere til innsats på skolen og følge opp barnas skolegang noe som alltid må stå høyt på dagsorden. Skolen kan ikke stå alene om den oppgaven. Det er også viktig at vi legger til rette for flere veier til målet. Skoleprosjektet i Vikersund hoppsenter er et godt eksempel på dette. For hver person vi kan få inn i arbeidslivet er det en stor gevinst for den det gjelder og for lokalsamfunnet vårt.

Det er viktig å oppfordre barna til å ta utdanning i form av fagbrev eller høyere utdanning og legge bort dårlige minner fra egen skolegang. Den skolen dagens tenåringsforeldre gikk på, er ikke i nærheten av den skolen ungene deres går på i dag. Det er dessverre et faktum at barn som vokser opp i hjem med lavt utdanningsnivå blant foreldrene ofte dropper utdanning selv. Det er også veldokumentert.

Det stilles store krav til formell kompetanse i dagens arbeidsliv og det er ikke en trend som kommer til å avta – det gjelder både for praktiske yrker og de som skal jobbe mest med «teori». Sjekk bare ut hva en elektriker må kunne i dag når husene våre skal fylles opp med stadig ny elektronikk. Sjekk bare hvilke formelle krav det er for å kjøre gravemaskin eller lastebil. Alle de som har åpnet pansere på en bil forstår at de som skal fikse opp i feil og mangler på bilen, trenger høy kompetanse.

Jenter og kroppspress

NAV-leder i Modum, Hilde Lysgård Knutsen forteller at mange unge, kanskje spesielt unge jenter, sliter mye psykisk -noe som kan føre til at man blir arbeidsufør. Stort kroppspress er en av årsakene. Her har samfunnet dessverre gått i en retning der «gjennomretusjerte» og silikonmarinerte jenter og gutter har blitt forbilder. Det er egentlig ingen som ser slik ut, men på Instagram og snap blir det en sannhet.

Livet deres framstår sett utenfra som evig lykke: de tjener mye penger, de reiser over hele verden de trener mer enn en toppidrettsutøver og de lever på smoothie, grønnkål og kikerter. Om kvelden er de festens midtpunkt og førsteelskeren førstevalg. I tillegg har de en garderobe på størrelse med en flyhangar og verden kan falle i grus hvis de skulle bli oppdaget med et hårstrå som ikke ligger helt der de selv vil. For å vise at de tross alt bare er et menneske lekker de strategisk riktig ut noe om sine egne problemer som de har jobbet seg gjennom ved å spise sunt og trene mye. Så får de klikk og likes og markedsverdien som et en vandrende reklameplakat øker.

Kim Kardashian – ei dame fra USA som i grunnen ikke har gjort noe som helst i livet bortsett fra å være kjent får mellom 2,6 og 4,3 millioner kroner for hvert innlegg hun deler på Instagram. Da forstår vi at jente 20 i Modum kan føle seg veldig lite vellykket hvis det er målestokken hun bruker på sitt eget liv.

Det er klart at sånt skaper et press og det er synd. Ungdom trenger gode forbilder også lokalt. At de får vite at de faktisk er gode nok som de er og at verden på Instagram stort sett handler om å leve på en løgn.

Menneskeverd

Å komme med noe fasit på hvordan vi kan forhindre at stadig flere faller utenfor arbeidslivet er vanskelig. Her må det jobbes på mange fronter. Når så mange må leve på trygd – en «lønn» som i mange tilfeller er nesten ned mot fattigdomsgrensen, så gjør det også noe med kommunens økonomi.

Å kunne jobbe handler om menneskeverd. Vi kommer til å trenge flere hender i framtiden spesielt i omsorgsyrker. Vi må også være forberedt på å jobbe lenger – i hvert fall til vi er 70 – kanskje 75 også. Det er mange år og da må målet være at det å bli satt varig ut av arbeidslivet allerede i begynnelsen av livet er noe færrest mulig får oppleve.


Artikkeltags