Gå til sidens hovedinnhold

Det blir stadig vanskeligere å være lykkelig som liten

Om kort tid skal politikere i Krødsherad høyst sannsynlig vedta at det blir for dyrt å bygge ny skole. Det blir nok å bygge om de gamle. Det skjer samtidig med at de første forpostfektningene rundt å spare opp mot 20 millioner kroner på driften hos naboen i Sigdal pågår. Det blir stadig vanskeligere å være lykkelig som liten.

Det skulle ikke forundre meg om måten skolesaken er håndtert på av administrasjonen og den politiske ledelsen i Krødsherad blir viet et stort kapittel i en lærebok i ledelse under kapitlet: «Hvordan du for all del og ikke under noen omstendigheter må gjennomføre prosesser.»

I Sigdal har de også en skole for mye. Det å gjøre noe med skolestrukturer er noe av det aller tyngste en ordfører og kommunedirektør kan begi seg ut på. Det er som å forsøke å gå på isen lenge etter påske. Dermed blir det gjerne at de beholder alt som det er. Sånn sett er de tøffe i Krødsherad, men de kunne nok hatt en bedre prosess.

Egentlig er ikke problemet antall skolebygg. Utfordringen er for få elever. Trengselen på sjukehjemmet er større enn i klasserommene. I mine 33 år som journalist – der jeg i hvert fall deler av tiden har fulgt ganske godt med på det som skjer i dette området – er det noen gjengangere. En av dem er arbeidet med å øke folketallet i både Sigdal og Krødsherad. Det har så langt ført til en ting; det har blitt stadig færre som bor der. Da er neste spørsmål; er det tegn i tiden på at dette vil snu? Er det noen som virkelig tror det vil skje?

I forrige uke holdt jeg et innlegg på Modumkonferansen. Der snakket jeg litt om å lure seg selv fordi vi tror stedet der vi bor oppleves like flott og forlokkende på andre som på oss selv. Det er å lure seg selv. De som bor for eksempel på Ormåsen i Øvre Eiker synes det er en minst like fin plass å bo som de som bor i Prestfoss eller Noresund.

Det som derimot skiller disse stedene er at bor på du Ormåsen eller et annet sted i Øvre Eiker har veldig kort avstand til tog. Med tog kan de raskt komme seg til Kongsberg, Drammen og Oslo for den saks skyld. Altså de store arbeidsmarkedene. Midtfylkets elendige tilbud hva offentlig kommunikasjon angår er drepende for de som ønsker seg flere innbyggere.

Barnehagene, skolene, SFO-ene og idrettsforeningene i Øvre Eiker står ikke noe tilbake for det vi finner i Sigdal, Krødsherad og for den saks skyld Modum. Dessuten ligger Øvre Eiker mye nærmere bylivets gleder og fristelser. Sigdal og Krødsherad har én X-faktor. Den får dessverre få til å flytte for godt. Det er noe de oppsøker i helgene: nemlig fjell og natur.

Når jeg kjører gjennom disse to bygdene blir jeg slått av hvor flott det er. Det er som smykker med velstelte gårder og flott natur. Men er det nok til å få flere til å flytte dit? Neppe. Hvitmalte gårdshus og røde låver klarer ikke å utkonkurrere fordelene ved å bo langs Intercity-aksen.

Dette setter kommuneadministrasjonen og politikerne lokalt under et voldsomt press. For innbyggerne – de vil ikke ta innover seg at det bare blir mer og mer krevende å være lykkelig som liten. Nå kommer riktignok Senterpartiet i regjering, men de har vært der før uten at det førte til at flyttestrømmen begynte å gå motsatt vei. De har lovet å gjenåpne flere lensmannskontorer, men jeg vet ikke om det er en X-faktor som får folk til å flytte. Det er nå alt i alt svært sjelden folk i Norge har behov for assistanse fra politiet.

Kommentarer til denne saken