Derfor tar vi betalt for koronasaker og derfor identifiserer vi skoler og barnahager

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.To spørsmål fra lesere som dukker opp hyppig opp i disse koronatider. Det ene er hvorfor vi skriver om hvor nye smittetilfeller dukker opp og så er det gjengangeren – hvorfor folk som ellers ikke betaler for å lese nyheter skal få tilgang på alt vi skriver om korona?

Til det første. Når vi skriver om smitte på skoler og hvilket trinn det dreier seg om, smitte i barnehager eller hvilken avdeling på Modumheimen, er det ikke brudd på god presseetikk. Å navngi enkeltpersoner, uten at de selv aksepterer det, vil være et brudd på pressens etiske regler. Det er viktig for smittebekjempelsen at så mange som mulig faktisk vet hvor smittetilfellene er. På den måten kan folk som går under radaren for smittesporingen får informasjon.

Når vi skal ta presseetiske vurderinger må vi også ta hensyn til at vi ikke sprer ubegrunnet «mistanke» mot noen. Hvis vi for eksempel skrev om smitte i en barnehage i Modum, ville vi altså spredd ubegrunnet frykt til alle. Det er viktig at vi ikke gjør det og vi er faktisk veldig forsiktige med å hause opp ting som kan skape ubegrunnet frykt i befolkningen. I det vi står opp i nå bør vi alle jobbe for mest mulig nøktern informasjon.

Det dukker alltid opp krav om flere åpne saker når noe akutt skjer. Det har også kommet mange slike ønsker under koronapandemien. Kort fortalt gjør vi følgende: Informasjon som er av stor offentlig interesse, som nye smittede og budskap fra myndighetene legges åpent ut. Men vi åpner ikke saker som krever mye journalistisk arbeid. Jeg har skrevet om det mange ganger før, men det er åpenbart mange som fortsatt tror at Bygdeposten får støtte fra staten og at vi således ikke trenger å tjene penger. Svaret er fortsatt nei. Alle inntektene må vi skaffe oss selv.

Aviser har aldri vært gratis. Det var noen år da vi la ut alt gratis digitalt. Den tiden er over rett og slett, fordi framtiden er digital og det er gjennom betalt abonnement at vi skal leve inn i evigheten. Det er også et argument at de som betaler for en tjeneste alltid skal få mer enn informasjonssamfunnets gratispassasjerer. Faktisk legger vi ut flere gratissaker enn vi strengt tatt burde. Når vi gjør det bruker vi også ressurser, midler vi får fra dem som betaler.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken