Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Statsforvalteren i Oslo og Viken og alle andre statsforvaltere danser etter pipen til Stortinget. Hva «forvaltera» i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland selv mener om det å vokse opp i landlige omgivelser – som for eksempel mellom Prestfoss og Nerstad - vites ikke. Men i hennes navn har i hvert fall et yngre par – som ønsker å bygge hus og bosette seg i landlige omgivelser med skog og vide jorder – fått beskjed om at dette slett ikke er tilrådelig. Det er visst nok for lang avstand til offentlig lekeplass og manglende gang- og sykkelvei. Med bil tar det kun noen minutter å komme til barnehage, skole og butikk, men ettersom vi helst ikke skal kjøre bil lenger, bør lekeplasser med støtsikker sand, rekkverk og trygge husker med lite «husk» være rett utenfor egen stuedør. At noe er riv ruskende galt i det «statsforvaltiske» hjem er sikkert.
Ved siden av Dagsrevyen, Sportsrevyen (R.I.P.) og Norge Rundt har serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», trukket hundretusenvis av TV-seere til fjernsynsskjermen i årevis. Den treffer åpenbart den norske folkesjelen midt i solar plexus. Nå er vi i gang med sesong 21. NRK har flyttet inn og skildret hverdag og fest på stupbratte fjellgårder, avsidesliggende og veiløse grender og forblåste øyer. Folk melder at de trives godt, selv om polet, McDonalds og KIWI-butikken ligger en liten dagsreise unna. På noen av stedene bor det til og med barn, uten at ordet offentlig lekeplass noen gang er nevnt i serien. De har naturen som lekegrind. Det er ikke en lekeplass med tartandekke og påbud om hjelm og knebeskyttere i mils omkrets. Ungene vokser opp og de blir som regel gode borgere – «herdet» av en oppvekst blant barskog og knauser.
Valgjerd er født og oppvokst i Kvam kommune – et sted som gjerne kunne hatt hyppige besøk av de som lager den folkekjære NRK-serien. Vi har ikke klart å bringe klarhet i om det å vokse opp i Kvam i dag medfører en varig svekkelse i livet. Vi vil anta at det snarere er tvert imot. Folk som vokser opp på bygda klarer seg stort sett veldig bra. Sigdølinger for eksempel – kjent for å jobbe hardt og tjene godt med penger, slik at de har kunnet bygge seg palasser på steder der man kan pisse bak garasjen uten fare for bot eller at naboen kan beskylde deg for blotting.
Til Valgjerd og alle andre statsforvalteres forsvar styrer de i likhet med undersåttene til keiser Augustus etter bud. Keiser Augustus sendte som kjent ut bud om at alle skulle innskrives i manntallet. Valgjerd og co. styrer etter bud fra Løvebakken. Blant løvene der er det både gjetere og får, som mener at alle barn skal tilbringe sin oppvekst på mykt tartandekke og lekeplass med støtsikker sand. Skal man ha en god oppvekst må hjelm og knebeskyttere være like vanlig som cherrox og parkdress. Med denne politikken vil norske bygder dø. Det står i sterk kontrast til budskapet om å ta hele landet i bruk. Hva med være litt mer fleksibel, Valgjerd?