Det er ikke milliardærene som først og fremst er viktige for Norge. De er alt i alt få. Det viktigste er å ha en stor del av befolkningen som faller inn i sekkeposten; middelklassen. Der har Norge tradisjonelt vært gode. I 2019 tilhørte over 70 prosent av norske husholdninger middelklassen. De er viktige for økonomisk vekst, politisk stabilitet og sosialt samhold. Norge har i mange år tronet blant de landene i verden med høyest andel innbyggere som tilhører nettopp middelklassen, men nå er den under press også her hjemme.

I en meningsmåling gjennomført av Norstat viser at én av fire sier de vil slite økonomisk framover. Økte renter, kombinert med sterk prisstigning, gjør at mange havner utenfor middelklassen. Det er bekymringsfullt. En del har nok noe de kan kutte ned på, men for mange er det allerede kuttet så mye i utgiftene at de ikke har noe mer å kutte. Det vi nå opplever er som en perfekt storm for enda større forskjeller i samfunnet. Her kommer eneforsørgere og barnefamilier med høy gjeld ekstra vanskelig ut.

Familier som inntil for kort tid siden trodde de var en del av middelklassen vil oppleve at de faktisk ikke er det lenger. Ser vi middelklassen under ett er det mange som fortsatt vil klare seg veldig bra, men det vil bli færre som har råd til å unne seg noe ekstra. Flere vil måtte søke om økonomisk hjelp og flere barn vil oppleve at det er ting foreldrene ikke har råd til at de kan være med på. Vi opplever nå den største prosentvise veksten i matvarepriser siden 1980-tallet. Tak over hodet, mat på bordet og varme er ansett for å være en helt grunnleggende viktighet på Maslows behovspyramide. Fallet fra toppetasjen i denne pyramiden – som handler om personlig vekst og selvrealisering – og ned til de helt å få dekket sine grunnleggende behov vil skje raskt for mange.

Samtidig er det grunn til å tro at flere vil miste jobbene sine. Regjeringen vil blant annet sette en rekke store samferdselsprosjekter på vent. Det er dårlige signaler en anleggsbransjen som er en av motorene i norsk arbeidsliv. Bygg og anlegg har i mange år hatt en skrikende behov arbeidskraft på grunn av høy aktivitet. Høyere renter vil betyr bygging av færre boliger og færre samferdselsprosjekter vi føre til færre sysselsatte. Summen av dette kan bli tøft i lang tid framover. Økt ledighet og flere som havner utenfor middelklassen er ille for samfunnet. Politisk er det mest ille for Arbeiderpartiet – for her er vi ved kjernen av det som alltid har vært partiets viktigste prioriteringer.