NY HVERDAG: Som politimann kunne Tor-Einar Kvale fra Oppegård gå av med pensjon ved fylte 57 år. Da tilbudet om å drive Solheimstulen for DNT Drammen, grep han sjansen.
Vivi Rian

Tor-Einar (57) sluttet som politi og dro til fjells: Fra virkelighetens krim til påskekosens vert

Tømmerveggene fra 1932 kunne vært den ideelle ramme om årets påskekrim. Perfekt da, at en lugn politimann spiller hovedrollen her på idylliske Solheimstulen turisthytte.
Publisert
DEL

(Østlandets Blad) SOLHEIMSTULEN: Ved inngangsporten til Hardangervidda fra øst troner det som blant lokalkjente fortsatt kalles «hotellet i Jønndalen». Her er 40 sengeplasser, romslig peisestue og lys spisesal. Opp en knirkete trapp snor trange korridorer seg, med fargesterke rom på hver side. I kriker og kroker er dusj, do og et vaskerom utstyrt en gang på 1960-tallet. På veggene vevnader og fotografier fra svunnen tid. Mon om noen av forgjengerne verner om stedet som godmodige spøkelser nattetid?

«Fremmedboka» forteller om de første gjestene som kom hit etter at familien Viersjord etablerte det allerede i 1928. Den eldste delen av Solheimstulen slik den fremstår i dag er fra 1932. De siste årene har ikke stedet vært åpent for turister.

(Teksten fortsetter under bildet)

MYE NYTT: Tonje Klausen, økonomisjef i DNTD, er innom for å lære opp den nye driveren på Solheimstulen i bookingsystemet.

MYE NYTT: Tonje Klausen, økonomisjef i DNTD, er innom for å lære opp den nye driveren på Solheimstulen i bookingsystemet. Foto:

Snudde opp ned på tilværelsen

Nå står døren åpen og det er fyr på peisen. Bak skranken får Tor-Einar Kvale fra Oppegård opplæring i bookingsystemet av økonomisjef i DNT Drammen, Tonje Klausen. Tor-Einar er nemlig den helt ferske driveren av Solheimstulen turisthytte. Det hele startet i fjor sommer, og i løpet av de siste par ukene er tilværelsen til politimannen snudd opp ned.

(Teksten fortsetter under bildet)

TIDLIG OPPE: Som vert på turisthytta gjelder det å stå tidlig opp for å fyre i ovner og sette over kaffen.

TIDLIG OPPE: Som vert på turisthytta gjelder det å stå tidlig opp for å fyre i ovner og sette over kaffen. Foto:

– Jeg visste at DNT Drammen hadde vært i kontakt med eier av Solheimstulen med tanke på å overta. I juni i fjor gjorde de en leieavtale med eier om en opsjon på å kjøpe innen tre år. I fjor sommer hadde de dugnad her, og jeg brukte ti dager av ferien for å være med på den. I starten av desember fikk jeg tilbud om å drive stedet for DNT. Solheimstulen skulle åpne 22. mars. Jeg fylte 57 år 18. mars og hadde dermed mulighet til å gå av med pensjon fra Follo Politistasjon.

Ferie uten slaraffenliv

Etter først å ha jobbet i lensmannsetaten, var Tor-Einar i Oslo og Kripos fra 1995 til 2000. I 2000 kom han til Follo, hvor han jobbet med organisert kriminalitet.

(Teksten fortsetter under bildet)

HISTORIE: Fremmedboka kalles den, og skriver seg fra de første gjestene som kom til Solheimstulen i 1928.

HISTORIE: Fremmedboka kalles den, og skriver seg fra de første gjestene som kom til Solheimstulen i 1928. Foto:

Pensjonist på ordentlig blir han 1. april. Inntil den dagen har han ferie, skjønt det er lite slaraffenliv for en nyslått driver av en nyetablert turisthytte: Opp klokken seks for å sette på kaffen og tenne opp i ovner og peiser, servere frokost, rydde rom, booke inn og ut, måke tram og tak, hente ved, servere middag. Ikke minst: Sette seg inn i alt nytt. Aller viktigst: Prate med alle som kommer innom. Ta seg god tid til å bli kjent og suge til seg kunnskap om stedet og historien. Mange har et forhold til Solheimstulen.

(Teksten fortsetter under bildet)

VAFFELKOS: Kokken Emilio Costatino rigger til vaffeljernet i solveggen og Tor-Einar tar en kaffepause fra konstante gjøremål.

VAFFELKOS: Kokken Emilio Costatino rigger til vaffeljernet i solveggen og Tor-Einar tar en kaffepause fra konstante gjøremål. Foto:

Tor-Einar er vokst opp på Sofiemyr. Hjemme på Greverud har de tre døtrene flyttet ut av redet. Kona, Kristin Granne, bor igjen på Greverud, men kommer til Solheimstulen når hun har fri fra jobben i Oslo. I påsken strømmer hele storfamilien til, inkludert barnebarnet Tora (2 1/2). Nå har verten sitt eget krypinn i den delen av bygget som er den opprinnelige setra. Her bor han sammen med dachsene Extra og Easy.

– Hva fikk deg til å ta et så drastisk valg som å bli vertskap her?

Tor-Einar slår ut med armene som om han ikke forstår spørsmålet:

– Se ut da! Se deg rundt. Legg merke til hvordan lyset skifter om morgenen og kvelden, Det er jo bare fint å være her. Når du har jobba hjemme, opplevd trafikken og styr, og så kan du være her og ta det rolig. Jeg jobber jo hele tiden, men alt går langsomt. Ingen dag er lik. Været er forskjellig, folk er forskjellige, men alle folk er hyggelige.

(Teksten fortsetter under bildet)

VIDDA: Solheimstulen ligger ved porten til Hardangervidda nasjonalpark. Milevis med kvista løyper lokker innover den åpne vidda.

VIDDA: Solheimstulen ligger ved porten til Hardangervidda nasjonalpark. Milevis med kvista løyper lokker innover den åpne vidda. Foto:

Ydmyk for historien

Utenfor døren går kvista løyper til Mårbu, Rauhelleren og Imingfjell. Kjente turmål for Tor-Einar, ettersom familien Kvale og Granne har hytte på Imingen. Daglig leder for DNT Drammen, Simon Torgersen kommer med sine huskyer fra Imingen for å se hvordan det står til på Solheimstulen. Han forteller at dette er en viktig hytte i deres rutenett. Solheimstulen er gjerne start eller stopp for turene på Hardangervidda øst. Tor-Einar kan lokke dem som går trekanten mellom de tre turisthyttene med T-skjorter merket «Harding».

Historien gir stedet en ekstra dimensjon, syns verten. Store Nordmannslepa krysser Hardangervidda fra Solheimstulen og over til Øvre Eidfjord. Dette var en av de viktigste ferdselsveiene mellom Østlandet og Vestlandet. Den ble brukt i mange tusen år og vitner om eldre tiders handel og vandel, slit og strev.

– De første jegerne som var her for sportsjakt kom på 1800-tallet. En av dem var Nansen. Allerede den gang var Viersjordfamilien vertskap, forteller en ydmyk Tor-Einar.

(Teksten fortsetter under bildet)

HARDING: T-skjorte venter dem som går trekanten mellom turisthyttene Solheimstulen, Rauhelleren og Mårbu.

HARDING: T-skjorte venter dem som går trekanten mellom turisthyttene Solheimstulen, Rauhelleren og Mårbu. Foto:

Ferdig som politimann

Forberedelsene til sesongåpning 22. mars foregikk samtidig som Tor-Einar fortsatt var i full jobb hos Politiet. Serveringsbevilling og skjenkebevilling skulle på plass. Godkjenning fra branntilsyn og mattilsyn, samt vannprøver måtte til. Avgjørende var også å få ansatt en kokk. Emilio Costantino, opprinnelig fra Italia er hjertelig til stede på kjøkkenet og der det ellers trengs. Med Gro Thoresen som frivillig i tillegg, utgjør de et godt team.

(Teksten fortsetter under bildet)

FROKOST: Ordentlig mat er viktig for turfolket. Kokken Emilio har jobbet ti år i Oslo før han ble med Tor-Einar til fjells.

FROKOST: Ordentlig mat er viktig for turfolket. Kokken Emilio har jobbet ti år i Oslo før han ble med Tor-Einar til fjells. Foto:

– Har du rukket å kjenne på noen form for identitetskrise ved plutselig ikke å være politimann lenger?

Vi forstår raskt at det korte svaret er nei. Likevel dveler han ved ordene for å formulere seg riktig:

– Mitt forhold til å være politimann ble avslutta i 2016, med den nye omorganiseringen fra 27 til 12 politidistrikter. De siste 19 årene har jeg vært med på tre omorganiseringer. Gamlemåten å gjøre ting på ble borte for to år siden. Jeg jobbet med organisert kriminalitet, men det begrepet er borte. Nå er alt mer fragmentert. Det har vært en brytningstid i politiet. Mange har gått før meg.

(Teksten fortsetter under bildet)

FINT LIV: - Jeg jobber hele tiden, men alt går rolig for seg, sier Tor-Einar som trives med å ha byttet ut politijobben med å være driver på DNT-hytte.

FINT LIV: - Jeg jobber hele tiden, men alt går rolig for seg, sier Tor-Einar som trives med å ha byttet ut politijobben med å være driver på DNT-hytte. Foto:

Likevel: Hadde ikke muligheten til å drive Solheimstulen dukket opp, kunne han jobbet som før i tre år til med mulighet for å søke dispensasjon videre. Han hadde ikke gått av hvis det ikke var for at han fant noe meningsfullt å gjøre. Turisthytta skal være åpen en måned nå ved påsketider, pluss to måneder i sommer. Han bør ha 2.000 gjestedøgn på de tre månedene. Den korte tiden han har drevet til nå, noterer han 200 gjestedøgn på tre dager.

(Teksten fortsetter under bildet)

MANGE MULIGHETER: Ski om vinteren, fotturer, sykkelturer og fiske om sommeren.

MANGE MULIGHETER: Ski om vinteren, fotturer, sykkelturer og fiske om sommeren. Foto:

Ingen risiko, men blir ikke rik

– Jeg er ikke nervøs. For meg er ikke dette et risikoprosjekt. Man blir ikke rik av å drive turisthytte, men det er ikke meningen heller, forsikrer han.

– Hva er drivkraften din?

– Å legge til rette for denne type turisme: Et normalt all right turliv. Da trengs enkel standard, varme og ordentlig mat.

Nå forbereder han seg på storinnrykk både av overnattingsgjester og dagsturister i påsken.

– Vi satser på at kulden holder seg så det ikke forsvinner mer snø. Da blir det bra, frister den nye driveren på Solheimstulen.

FRA 1932: Det gamle bygget trenger ekstra omtanke og vedlikehold, som å fjerne snø fra taket.

FRA 1932: Det gamle bygget trenger ekstra omtanke og vedlikehold, som å fjerne snø fra taket. Foto:

Artikkeltags