Hvem er jeg og hvorfor stemmer jeg Senterpartiet?

Bildet av undertegnede på Grøset seter.

Bildet av undertegnede på Grøset seter. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSom relativt nyinnflyttet sigdøling føler jeg tida er inne for å utlevere meg sjøl til mine sambygdinger.
Lettere å bli integrert i bygda da, vil jeg tro. Som gammel bondekjerring i mitt «tidligere liv» står landsbygda mitt hjerte nær. Naturen utenfor stuevinduet gir en livskvalitet jeg skulle ønske alle kunne få kjenne på. Å få arbeide med jorda, og dyr ikke minst, vekker til live primære behov jeg tror vi alle har i oss. Kort sagt, å skaffe tilveie mat. For meg har det vært det mest naturlige yrket gjennom mitt 61 årige liv så langt.

Gleden ved å jobbe på bakkenivå med husdyr, svette litt og møkk under neglene er jeg glad mine fem barn har fått med seg i oppveksten. For meg er det en verdifull arv dem fikk med seg videre i voksenlivet, noe jeg tror har gitt dem et jordnært og reelt syn på et bærekraftig samfunn.

Uansett, livet på landet, enten en er lærer, sykepleier, butikkmedarbeider, politi, frisør, gårdbruker, søppelkjører og så videre er det samholdet som er så viktig. I små gjennomsiktige bygdesamfunn der alle kjenner alle, er det en viss trygghet. Alle passer på hverandre, på godt og vondt, vel å merke.

Et lokalt legekontor der pasient og lege er på fornavn betyr mye. Ikke minst for pasienten. Lettere for legen å stille riktig diagnose når han/henne kjenner til livsstilen til pasienten, mener jeg. Mobbing i skolen blir lettere synlig i små enheter og kan tas tak i før det gir varige men. Mulig jeg er på tynn is nå, men velger å tro det.

Ord som sentralisering og nedlegging gir meg nesten grøsninger. Hvorfor skal alt bli så stort?
Spare penger er et argument, men å ivareta oss som bor på bygda, da?
Hvorfor må vi kjøres flere mil for å føde? (den karrieren er for øvrig over for min del.)
Hvorfor må vi kjøres langt til sykehus?
Hvorfor må det skrenkes inn på vaktordninger så politi og ambulansepersonell i blant må komme utenbygdsfra?
Spare penger, ja, men sparer det liv?
Er vi mindre verdt, vi som bor litt utenfor allfarvei?

Vel, i kjølevannet av dette hjertesukket kommer jeg ikke utenom databruk og mange eldre. Dataen er et utrolig effektivt hjelpemiddel, for all del! Men...hvor mange eldre føler seg ikke utenfor i denne dataverdenen? Alt skal skje via dataen. Greier du ikke mestre den, faller du nesten utenfor samfunnet i dag, dessverre.

Leserinnlegg til media må sendes på mail. Håndskrevne brev er ikke ønskelig lenger. Tenk på alle eldre, med den livserfaringen og kunnskapen dem sitter inne med, som ikke kommer til orde fordi dem ikke mestrer dataen.

Mange kloke råd og verdier som vi alle hadde hatt godt av å lese, kommer aldri ut på grunn av manglende datakunnskaper. Dette kaller jeg for mobbing av eldre.
Nesten merkelig at menneskene før oss overlevde. Dataen er jo et «must» i dag. Steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nå....dataalderen. Velger å tro at generasjoner før oss svettet litt mer for føda enn mange gjør i dag.

Det å kunne produsere egen kortreist mat betyr trygghet for meg. Jeg frykter for framtida til mine etterkommere når jeg ser den lave statusen norsk landbruk har i dag. Butikkhyllene bugner av mat, da trenger vi jo ikke bonden? Satt på spissen, kanskje, men ser at det er mye mangel på kunnskap ute og går.

For meg har det alltid vært viktig å stemme Senterpartiet fordi de ønsker å ivareta bygdene og begrense sentralisering.
Produsere egen mat er naturvern. De beste naturvernerne er bonden, spør du meg. Som du sår skal du høste, heter det. Samarbeider du ikke med jorda/skogen, får du lite tilbake, som igjen gir mindre inntekt. Lønna er vi alle avhengige av, dessverre.

Det er mye press fra oss forbrukere om billigere mat og billigere byggemateriell bl.a. som resulterer i økende uheldig produksjon, som både dyra og naturen/skogen betaler prisen for. Vi bør alle ta ansvar for dette og slå av litt på kravene.

Vi blir stadig flere folk her i landet, samtidig som flere og flere gårdsbruk legges ned hvert år. Det sier seg selv at det vil ende med matmangel en dag. I kjølevannet av det, blir det økte konflikter og i verste fall sultkatastrofe.Vi har ingen garanti på hvor lenge det finnes drivstoff til å få importert mat fra andre land, og bruken av sprøytemidler og kjemikalier er som kjent mye høyere enn her hjemme i Norge.

Jeg er personlig langt fra enig i alt Senterpartiet står for, spesielt hva enkelte dyrehold angår, men summen av verdier i sin helhet, mener jeg dette er partiet som er liv laga i framtida.
Beitedyr framfor rovdyr. Hva er viktigst? Et gjengrodd Norge med ulvehyl rundt hushjørnene eller åpent landskap med beitedyr som omdannes til mat av det naturen gir oss?

Svaret er ikke komplisert for meg, i hvertfall.

Kort oppsummert av noen av «hjertebarna» mine framover:

1. Mer fokus på dyrevelferd. Bl.a. mobile slakterier for å unngå lang transport til slakteriene.

2.Mer fokus på eldreomsorg.

3. Opprettholde mindre bygdesamfunn. Norge er full av kriker og kroker som kan gi viktig livskvalitet.

4. Mer uteaktivitet i hjem og på skolen.

5. Kortreist og rein mat.

6 .Økt respekt for matprodusentene.

7. Minstepensjonen bør være høyere enn velkomstpakka til våre nye landsmenn.

8. Hytteeiere bør ikke ha stemmerett i den kommunen hytta deres ligger. Videreutvikling er viktigere enn ferieavvikling, og fastboende vet best hvor skoen trykker.


Vel, stem på riktig parti i høst og godt valg til dere alle!


 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags