Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På lederplass 17. juli i år slår redaktør Knut Bråthen fast at Bygdeposten ikke skal være maktas heiagjeng. De som besitter makt i samfunnet skal vite at media er der for å se dem i kortene. Det er medias samfunnsoppdrag, og det er krevende.
Jeg finner grunn til å spørre om dette kun gjelder på lokalt nivå. Slik vi i Arbeiderpartiet opplever Bygdepostens vinkling av høstens stortingsvalg, har avisen det motsatt utgangspunktet. Bygdeposten opplyser til oss at de kun dekker besøk av de politiske partiers partiledere og statsråder. Med et slikt utgangspunkt har de som sitter med makt en helt annen mulighet til å få plass i avis en, enn de partiene som ikke har statsråder.
Da f.eks. Trond Giske, Arbeiderpartiets nestleder, var i Åmot 26. august fant ikke Bygdeposten dette interessant nok til å sende en journalist dit. Det var selvfølgelig både hyggelig og en gladnyhet å se at Bygdeposten hadde ressurser til å dekke loppemarkedet i Modumhallen denne dagen.
Vi i Arbeiderpartiet ønsker oss en kritisk presse som behandler alle politiske partier likt og med et rettferdig utgangspunkt.
Slik Bygdeposten har fremstått så langt i høstens valgkamp fremstår de etter vår mening som regjeringens heiagjeng.
Lover mer til de minste
