Hvem skal få oppleve Trillemarka?

Vernet, men for hvem?: Knut Aabø stiller i dette innlegget spørsmål med hvem Trillemarka egentlig er vernet for. Han etterlyser også tiltak for å få flere til å oppsøke området. Så langt er det kun Madonnastatuen som trekker tilreisende. Den ligger ikke i selve verneområdet, men med bra utsyn mot Trillemarka. ARKIVFOTO

Vernet, men for hvem?: Knut Aabø stiller i dette innlegget spørsmål med hvem Trillemarka egentlig er vernet for. Han etterlyser også tiltak for å få flere til å oppsøke området. Så langt er det kun Madonnastatuen som trekker tilreisende. Den ligger ikke i selve verneområdet, men med bra utsyn mot Trillemarka. ARKIVFOTO

Av
DEL

Kronikk

Etter en opprivende strid mellom vernemyndighet og verneforkjempere på den ene siden, og grunneiere/bygdefolk på den andre, ble Trillemarka/Rollagsfjell vernet i 2008. Dette var klassisk tvangsvern, i motsetning til hva somer blitt vanlig senere, nemlig frivillig vern, hvor grunneiere selv stiller skogområder til rådighet.

Det er utarbeidet forvaltningsplan for verneområdene og forvaltningen er tillagt et lokalt forvaltningsstyre på fem personer, hvor blant annet ordførerene i Sigdal og Rollag er med. Det er i tillegg ansatt en forvalter, som fungerer som sekretær for dette styret, og som påser at vernebestemmelsene blir fulgt. Motstanden mot vernet var stor, men grunneiere og bygdefolk har for lengst godtatt tingenes tilstand. Området er vernet mot hogst, utbygging og andre inngrep, og det blir ingen forandring på det.

Vernebestemmelsene gir likevel adgang til rydding av gamle ferdselsveier og stier, og i noen tilfeller rydding av igjengrodde setervoller etter søknad. Jakt og fiske er tillatt som før i verneområdet.

Staten brukte over ett hundre millioner på erstatning til grunneiere og til andre omkostninger i forbindelse med vernet. Trillemarka/ Rollagsfjell er Norges største barskogvernområde me sine 148 kvadratkilometer, og har status som naturreservat. I vernebestemmelsene står det at formålet med vernet er å bevare et stort og sammenhengene barskogområde med alt naturlig plante- og dyreliv, og naturlige prosesser som foregår i skog.

Det kan være grunn til å spørre for hvem dette er vernet? Er det bare for naturens egen del, er det for et fåtall biologer og andre interesserte? Vi har nylig hatt Lars Monsen på villspor i Trillemarka. Han ga uttrykk for sin begeistring for området. Det er naturligvis opplevelsesverdien i villmarka han setter pris på.Det må være i alles interesse at også det brede lag av folket får anledning til gode naturopplevelser i dette flotte skoglandskapet. Trillemarka er ikke bare gammelskog, sopp og lav. Trillemarka er blinkende fiskevann, moltemyrer og fjelltopper med vid utsikt. Men Trillemarka har også gamle seterbuer og setervoller, fløtningsdammer og gamle tømmerveier. Sigdal og Rollag kommuner har fått laget en god oversikt over kulturminnene og kulturhistorien i Trillemarka/Rollagsfjell, med bl.a mange gode fotografier, kart m.v.

I Sigdal jobbes det nå med å skape et besøkssener, et Trillemarkasenter i Eggedal, hvor de som ønsker å oppleve dette villmarksområde kan henvende seg for å få opplysning og veiledning om hvordan man kan ta seg inn i området, om veier og stier, om jakt- og fiskemuligheter og andre opplevelser i området. Det er flere ankomstmuligheter, både fra Sigdals- og Numedalssiden. Det er også merket en god del seterstier og ferdselsveier i marka, og flere vil det bli.

Men foreløpig har det vært relativt stille på disse stiene, med ett unntak: stien opp til Madonnastatuen på Bjønnskortenatten. Både stien og statuen ligger for øvrig så vidt utenfor verneområdet, men med vid utsikt over den sentrale Trillemarka. Denne statuen i lys granitt kom opp i 2009 og var et ønske fra Anne Margrethe Bugge, som skjenket denne store skogeiendommen til Sigdal kommune. Mange syntes ideen om Madonnastatuen inne i villmarka var rimelig sprø, men den har i alle fall blitt en turistmagnet. Sist sommer ble en del av stien inn til Madonnaen steinsatt av dyktige steinarbeidere fra Nepal. Dette arbeidet, som vil fortsette neste år, har allerede ført til ytterligere økt besøk til dette turmålet, det er snakk om flere tusen besøkende i året.

I Sigdal mener vi imidlertid at også andre deler av Trillemarka er verdt et besøk, og vi vil gjerne legge til rette for dette. Men dette koster penger, og hvem skal så koste dette? Et naturreservat er statens ansvar. Når staten har brukt 100 millioner på å verne området må man kunne bruke noen millioner på å vise det fram for publikum.

Som Tidligere nevnt, er forvaltningen av Trillemarka/Rollagsfjell tillagt et lokalt forvaltningsstyre. En hovedoppgave for dette styret er å påse at vernebestemmelsene blir overholdt. Men styret har atskillig handlingsrom ut over dette. Å legge til rette for økt turisme i området burde være en naturlig del av styrets virksomhet. Dette er riktignok ikke en del av verneformålet, men det strider heller ikke mot verneformålet, og det forundrer meg at ikke forvaltningsstyret har tatt tak i dette arbeidet på en mer aktiv måte.

En besøksstrategi for området ville kunne medføre økt interesse for området og dermed også økte inntekter både for private aktører og for kommunene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags